Intergenerasjonalitet som ubrukt potensial

– Gode nabolag trenger intergenerasjonalitet for samhold og solidaritet, og romlige aktører kan tilrettelegge for dette, skriver byplanlegger Tina Lam.

Av Tina Lam

– Gode nabolag trenger intergenerasjonalitet for samhold og solidaritet, og romlige aktører kan tilrettelegge for dette, skriver byplanlegger Tina Lam.

Av Tina Lam

St. Pauli Biergarten på Grünerløkka i Oslo er Paulus sykehjems egen pub og kafé. Her møtes beboere og øl- og kulturglade mennesker i alle aldre til samvær, underholdning og aktiviteter gjennom hele sommerhalvåret. Et sted det for mange er blitt naturlig å stikke innom.

Foto: Katrin Schauer

Vi lever hverdager som er alderssegregerte, og dette manifesterer seg romlig. Inndelingen av befolkningen i aldersgrupper starter fra vi blir født til vi dør. Alder bestemmer hva du skal gjøre og hvor du skal være. Livsfasene utspiller seg på aldersspesifikke steder som: barnehagen, skolen, arbeidsplassen og aldershjemmet. Til og med fritidsaktiviteter pleier å være homogent.

Med en så over-programmert hverdag: Når får man sjansen til å møte andre generasjoner? Jeg setter ting litt på spissen for å vise en tendens få tenker på. Intergenerasjonalitet foregår for det meste innad i familien og kanskje på noen arbeidsplasser. Tatt ut av denne konteksten blir det ofte ansett som rart eller merkelig. Dette bør utfordres, og det kan tilrettelegges fysisk.

Disse offentlige og private strukturene normaliserer sosialisering og relasjoner med mennesker fra samme aldersgruppe og fremmedgjør intergenerasjonelle relasjoner, noe som bidrar til å svekke samholdet i samfunnet fordi man ikke kjenner til andre grupper enn sin egen, og dermed ser seg blind på andres perspektiver. Hvorfor er det så viktig at en 25-åring er venner med en 60-åring? Og hva har det med stedsutvikling å gjøre?

Det er relevant fordi det er ukjent terreng og bør utforskes i lys av sosialt samhold, folkehelse og framtidige utfordringer i planlegging. Intergenerasjonelle relasjoner bidrar til mer solidaritet, toleranse og samhold. Det handler om sosial bærekraft, og det kan bli operasjonalisert romlig, dermed faller dette inn under hensyns- og ansvarsområder til romlige aktører.

For å avklare begrepsbruken, og fordi dette er et understudert tema i byplanlegging, definerte jeg i min masteravhandling intergenerasjonelle relasjoner som forhold mellom to eller flere mennesker fra ulike generasjoner. Relasjon her er tenkt forhold som venner og lignende. Det er mer enn et nikk eller hei, det betyr at man bruker tid på hverandre. Nabolaget viste seg å være en viktig arena for slike interaksjoner og relasjoner.

Intergenerasjonelle relasjoner oppstår ikke i et vakuum. Nabolaget egner seg særlig fordi det er et sted som blir brukt ofte. Folk bor, jobber og besøker der. Man oppsøker de samme stedene, gjerne for de samme tingene. Dette medfører at man kjenner igjen fjes. Et nikk og et «hei» blir kanskje til et «hvordan går det?». Steder der dette skjer, er ofte nabolagssteder som kaféer og puber. Fellesnevneren er at man oppsøker disse stedene frivillig og bruker mye tid der. Vi blir gjester, de som jobber der blir våre venner.

Tid er en viktig faktor. I nabolag med mye utskiftninger, fordi det er et sted laget for enkelte livsfaser eller et sted med dårlig bokvalitet som ikke egner seg til langtidsopphold, er det mindre sannsynlig at disse relasjonene oppstår, fordi man ikke orker å investere tid på noen som kommer til å forsvinne om ikke så lenge. Informantene som vokste opp i rurale strøk, kunne fortelle om hyppige besøk og lek hos den gamle nabomannen som noe helt naturlig. Fordi naboen har sett barna vokse opp, har hen valgt å bruke tiden sin på disse, men også fordi man i rurale strøk er avhengig av å stille opp for hverandre. Der er det livsnødvendig. Kan bymennesker lære noe av dette?

Eldrebølgen er et faktum, det er også den økende andelen av en-personshusholdninger i byer. Dette vil medføre en rekke utfordringer, både romlig og folkehelsemessig. Intergenerasjonalitet løser ikke alt, men den kan være med på å avlaste det offentlige systemet. Å lese om mennesker bosatt i byer som blir funnet døde etter lang tid, er rystende. Dette er et samfunnsproblem. Kunne disse skjebnene blitt unngått om man hadde laget nabolag som oppfordret til intergenerasjonelle relasjoner? Aldersmiks i bokollektiver og gode møteplasser er gode utgangspunkter. Gode nabolag trenger intergenerasjonalitet for samhold og solidaritet, og romlige aktører kan tilrettelegge for dette.

Tina Lam, byplanlegger A-lab

Dette er en kommentar. Meningene er forfatterens egen.