– Jeg inviterer herved arkitektene inn i arbeidet med ny håndverksstrategi, skriver Hanna Geiran

Oppdragene er der og vil komme. Men det er ikke nok håndverkerne som står klare til å ta jobben, og i noen tilfeller er kunnskapen i ferd med å dø ut.

Av Hanna Geiran

Oppdragene er der og vil komme. Men det er ikke nok håndverkerne som står klare til å ta jobben, og i noen tilfeller er kunnskapen i ferd med å dø ut.

Av Hanna Geiran

Hanna Geiran er arkitekt og riksantikvar i Norge.

Foto: Riksantikvaren

Jeg sier ofte at å bytte beite fra praktiserende, «vanlig» arkitekt til å jobbe med kulturminner er et faglig lykketreff. Hvorfor? Det er det mange grunner til, men en av dem tror jeg mange arkitekter kan kjenne seg igjen i og ikke minst ønske seg: Å få jobbe med gode materialer, fine detaljer og godt håndverk.

Kulturminner byr på det ypperste, som Urnesportalen fra 1000-tallet i Sogn, Oscarshall på Bygdøy eller Skudeneshavn kulturmiljø – for å nevne noen få av mange eksempler.

Arkitektur og håndverk er tett knyttet sammen. En god snekker, møbelsnekker eller tømrer bør bæres på gullstol, og de fleste arkitekter vet å sette pris på fagfolkene som realiserer ideene fra tegnebordet. Særlig de arkitektene som forstår at bygde omgivelser handler om det vi kan se, forholde oss til, begripe, ta i nærmere øyesyn og ta på.

Norsk arkitekturhistorie har en paraderekke av utsøkte bygninger, særlig bygget i tre. Noen er enkle bruksbygninger, noen er påkostet og pyntet og andre igjen er ikke pyntet, men påkostet likevel. Men godt håndverk har de til felles, og mange av dem er kulturminner og tilhører vår felles arv her i Norge.

Her har gode håndverkere vært i sving, og når de skal repareres og brukes videre – ofte på nye måter – må kompetente håndverkere til. For alle oss som jobber med reparasjon, ombruk og transformasjon til daglig, er gode håndverkere rett og slett helt avgjørende for et godt resultat.

Men kunnskapen om tradisjonshåndverk er mangelfull, både i utdanningssektoren, blant mange håndverkere og blant eiere. Ukritisk istandsetting av gamle, og ikke fullt så gamle bygninger gir stor risiko for skade på bygningen.

Det er viktig å kjenne til grunnleggende prinsipper i historisk byggeri for å kunne reparere bygningen på en god og bærekraftig måte. Nye tekniske forskrifter og byggemetoder er ikke alltid brukbare på eldre bygninger, og det må ofte gjøres tilpasninger. Valg av malingstype, metode for reparasjon og utbedring av konstruksjon og ikke minst energieffektiviseringstiltak må gjøres av håndverkere som forstår seg på det gamle huset.

Behovet er der, etterspørselen er stor og vi har gode håndverkermiljøer i Norge. Men likevel har vi håndverkermangel. Dette har vi hos Riksantikvaren dokumentert - en analyse gjennomført av Riksantikvaren, Kirkens arbeidsgiverorganisasjon og Kirkerådet i 2022 har beregnet dagens marked for tradisjonshåndverk til 1 milliard kroner per år, men det er vanskelig å få tak i håndverkere med riktig kompetanse.

Forskjellene er svært store fra fylke til fylke. Det er murere, malere og blikkenslagere som det er størst mangel på, og i Nord-Norge er situasjonen vanskelig for alle fag. De store byggfagene har også utfordringer ved at tradisjonshåndverket innenfor for eksempel tømrerfag har lite fokus i et moderne utdanningsløp.

Klimaendringer gir større behov for istandsetting, og arkitektbransjen er forbilledlig tydelige på at bygninger skal kunne brukes videre. Da må vi sørge for at alle fag har tilstrekkelig kapasitet for å ta oppdrag. Ikke minst er dette viktig når vi vet at regjeringen skal bruke 10 milliarder, med årlige utbetalinger på 500 millioner, for å sette i stand kulturhistorisk viktige kirker. Oppdragene er der og vil komme. Men det er ikke nok håndverkerne som står klare til å ta jobben, og i noen tilfeller er kunnskapen i ferd med å dø ut.

Derfor er det helt nødvendig å bygge opp kompetanse og økt kapasitet for å ta markedets behov.. Håndverkere og arkitekter bør også vite at oppdragsmengden skal øke i årene som kommer. Vi er enige om at uten gode håndverkere forblir de gode ideene på tegnebordet eller i skyen.

Fra Riksantikvaren side blir håndverk en prioritert oppgave fremover. Vi kan ikke la kulturarven forfalle når vi kan og vet hvordan vi skal ta vare på den, men mangler det avgjørende– håndverkeren som skal gjøre den viktige jobben med å reparere og fornye. Jeg inviterer arkitektbransjen inn i arbeidet med ny håndverksstrategi, arkitektbransjen har kompetanse og synspunkter vi vil trenge i arbeidet.

Velkommen skal dere være!