Norges viktigste dører

Nidarosdomen er vår nasjonalhelligdom. Når katedralen skal få nye dører, er det derfor grunn til å tenke godt på saken for både leg og lærd.

Av Hanna Geiran

Nidarosdomen er vår nasjonalhelligdom. Når katedralen skal få nye dører, er det derfor grunn til å tenke godt på saken for både leg og lærd.

Av Hanna Geiran

Hanna Geiran er riksantikvar i Norge.

Foto: Øyvind Fluge/ Riksantikvaren

Med byggearbeider som har vart fra starten rundt 1070 og frem til restaureringen som pågår i dag, har Nidarosdomen aldri vært uforandret og statisk. Som et gotisk praktverk stod den ferdig i cirka år 1300, men brann og forfall gjorde at den nesten var en ruin på 1800-tallet.

Gjenreising og restaurering har nå pågått i 150 år, og én ting er sikkert: Det er ikke middelalderens katedral vi ser i dag, men en gjenskaping. Og fremdeles endrer katedralen seg langsomt, rett foran øynene våre.

En kirkedør er ikke bare en dør. Forseggjorte, ornamenterte og imponerende danner de overgangen mellom dagliglivet utenfor og høytid innenfor. Portalene er ment for at du og jeg skal få en opplevelse når vi stiger inn.

Men dagens dører i Nidarosdomen er ikke så gamle: De er enklere, midlertidige dører som var ment for utskiftning, satt inn på 1930-tallet i påvente av nye dører som skulle være katedralen verdig. Derfor er det med en viss beven og age at vi så de elleve forslagene fra inviterte kunstnere for å forme Nidarosdomens nye dører.

Nidarosdomen må ha et inngangsparti som gjør døren høy og porten vid for mange. Samtidig trengte vi forslag med respekt for kirken, byggetradisjonen og den kulturhistoriske verdien som Nidarosdomen representerer. Blant de elleve forslagene var det ikke alle som tok dette på alvor, og enkelte forslag viste ganske radikale brudd og sterke kontraster til den langsomme utviklingen som katedralens historie er preget av.

Vi hos Riksantikvaren forvalter den kirkelige bygningsarven gjennom vår saksbehandling. De nye dørene vil være fra vår tid, men skal ikke ta luven fra den praktfulle vestfronten. Dørene må selvsagt ha kunstnerisk egenverdi, men de må føye seg inn på en verdig måte. Materialene må være av høy kvalitet, og det samme gjelder selvsagt for den håndverksmessige utførelsen.

Heldigvis mener vi de tre forslagene som gikk videre i juryeringen er gode: Her ser vi forslag som vil gi noe mer til Nidarosdomen gjennom dører som føyer seg inn i tradisjonen.

Forslaget fra Fredrik Tydén bygger videre på materialbruk og det visuelle uttrykket fra de nygotiske dørene fra slutten av 1800-tallet, som Christies dører i Kongeinngangen. Dørene fra Team K.O.S.A er i kobber, og viser til samspillet med kobbertaket på sentraltårnet og beslag. Erlend Leirdal og Trond Eides dører er tenkt i heltre, som tradisjonelt er brukt i katedraldører i Norge.

På nyåret skal juryen legge frem sin finalist. Vi venter i spenning frem til de presenterer sitt valg, men én ting står fast: Dørene må være vår nasjonalhelligdom verdig. De må være praktverk i seg selv, men respektere tradisjonen og den lange historien Nidarosdomen representerer.

Dette vil bli Norges viktigste dører, og vi kan ikke ta oss råd til å feile.