Meninger / Kommentar
Den sårbare byen
Av Peter Butenschøn
Det er avgjørende for interiørarkitekter å kontinuerlig utvikle sin strek og sitt fag for å holde tritt med et stadig skiftende designlandskap.
Det er avgjørende for interiørarkitekter å kontinuerlig utvikle sin strek og sitt fag for å holde tritt med et stadig skiftende designlandskap.
Det kan føles som en fornærmelse hvis noen hevder at faget stagnerer. Litt som å antyde at man ikke har endret seg siden barndommen. Å være uforanderlig i et fag som arkitektur virker like unaturlig som å være den samme personen som for 20 år siden.
Erik Colletts nylige spørsmål «Hvorfor snakker ikke arkitektene om arkitektur?», vekket derfor en gnagende følelse. For meg ble det en påminnelse om hvor mange like interiører vi omgir oss med, hvordan vi blir fanget i repetisjonen av de samme detaljene og løsningene, og hvordan kundene ofte ber om replikasjoner fra vår portefølje. Dette skaper lett en sirkel av stilistisk stagnasjon.
Det er avgjørende for interiørarkitekter å kontinuerlig utvikle sin strek og sitt fag for å holde tritt med et stadig skiftende designlandskap. Når vi forsømmer denne utviklingen, kan det ha flere negative konsekvenser for nåtid og fremtid. Ambisjonen bør være å skape løsninger som hedrer fortid og nåtid – samtidig som man tar innover seg en overveldende fremtid.
For det første kan mangelen på faglig utvikling føre til stagnasjon.
Interiørarkitektur er en kunstform som krever konstant utforsking av nye ideer, materialer og teknikker. Uten denne kontinuerlige utviklingen, risikerer vi å repetere oss selv og ikke levere løsninger som møter dagens behov og forventninger. Selv om gamle løsninger har sin verdi, er nysgjerrighet, utforskning og lekenhet hverdagspulsen.
Videre kan det begrense vår evne til å tilpasse oss nye tendenser og teknologiske fremskritt. Verden av design og interiørarkitektur beveger seg raskt, med stadig skiftende siktepunkt og nye bærekraftige mål og materialer.
Endelig, i et yrke der prosjektets behov og ønsker er i stadig endring, er det avgjørende å kunne tilby variasjon. Manglende faglig utvikling kan begrense interiørarkitektens evne til å tilpasse seg ulike behov, utfordre kundens bestilling og skape stedsspesifikke og funksjonelle miljøer.
Derfor er det av største viktighet at interiørarkitekter kontinuerlig utforsker, lærer og utvikler sin faglige kompetanse.
Dette bidrar ikke bare til egen vekst, men sikrer også at vi leverer løsninger som beriker både bransjen og kundens opplevelse av rom, uansett skala.
Meninger / Kommentar
Av Peter Butenschøn
Meninger / Kommentar
Av Gaute Brochmann, redaktør
Meninger / Kommentar
Av Hanna Geiran
Meninger / Kommentar
Av Gisle Løkken
Meninger / Kommentar
Av Maisam Mahdi
Meninger / Kommentar
Av Rainer Stange