Trondheims byplan er vår nasjonale kulturarv

Gatenavnas historie

Gatenes historie er gjerne de beste historiefortellerne for å forstå byenes langsomme utvikling. Gatene avslører det uforanderlige, spesielle, uforutsette og valg som er tatt gjennom historien. Uten å forstå gatehistorien, er byen ikke forståelig. Uten en levende gatekultur, vil bylivet visne.

Med gatene følger gatenavnene. Erlend Tideman skriver i boka om «Historien bak Oslos gatenavn», at Oslo har til sammen 2807 gatenavn, som alle forteller ei historie. Til sammenligning finnes det 1890 gatenavn i Bergen, 1250 i Trondheim, og 445 i Tønsberg.

 750 år med norsk gatehistorie

Trondheim skal være den eldste byen grunnlagt av Olav Tryggvason i år 997 etter Tønsbergs grunnleggelse århundret før i år 871. Kong Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 feira 750 års jubileum i fjor, som ble markert blant annet med utstilling av Landsloven på Nasjonalbiblioteket.  Magnus Lagabøtes bylov ble vedtatt for de fire middelalderbyene Bergen, Oslo, Trondheim og Tønsberg to år etter.

Byloven opererer med et tredelt gatehierarki i middelalderens byer med streter, allmenninger og veiter. Nedre Allmenning eksisterte den gang, er utvida og er dagens Olav Tryggvasons gate. Fremdeles finner vi om lag 30 veiter igjen i Trondheim. Det er fint å gå hjem fra byen ei sein natt og prøve nye veiter, og oppdage helt nye steder i byen.

316 år med gatetrær i Trondheim

Høymiddelalderne ble etterfulgt av klimaforverring, svartedauen, religionskrig, gjeld, dansketid og enevelde. Det var mørke århundrer på 14- og 1500-tallet til langt utpå 1600-tallet. Les «Lungeflyteprøven» av Tore Renberg og «Søsterklokkene» av Lars Mytting. Og Norge gikk i realiteten «under». Etter hvert skapte skipsfart, oppgangssag og trelastindustrien rikdom langs Norges elvebyer.

Bybrannen i Trondheim 1681 innebar nye muligheter. I mange byer blomstra barokken med paléer langs brede, beplanta promenader med sol, luft og grønt. Man kan godt si at modernisme starta i barokken med tanke på gateplanlegginga. Johan Caspar de Cicignon (f. 1625 i Oberwampach i Luxemburg, d. 1696 i Fredrikstad) var en luxemburgsk adelsmann som tjenestegjorde som dansk-norsk general, ingeniør og byplanlegger. Han anla en byplan i Midtbyen med brede avenyer i bred korsform, der avenyene er lagt slik at Nidarosdomen og Munkholmen danner fondmotiv.

Særlig Munkegata er spesielt flott med 30 meters bredde, som gir plass til velutvikla alléer.

Gatenes potensiale

Midtbyen ble planlagt med gatetrær i alle de «nye», breie gatene fra 1681. Det ble derfor gatetretvang fra 1709 som en stor herlighetsfaktor, men også for å hindre brannsmitte, som jo har vært den store fare med å bo tett i by. Christian Gartner (f. 1642 Flensburg, Slesvig, d. 1716 Trondheim) var Norges første parksjef (planérmester) og hadde gått i lære i parken Tuileriene i Paris og i Versailles. Han fikk ansvar for alle gatene med brulegging, drenering og beplantning.

Mye er i dag endra. Etter krigen ble nesten alle trærne hogd ned i for eksempel Olav Tryggvassons gate. Mange av de flotte avenyene i Trondheim er gjort om til samferdselskorridorer, og det er oseaner av asfalt i stedet for å være attraktive byrom. Olav Tryggvasons gate har nå fire kjørefelt og smale fortau uten gatetrær, som gjør at Midtbyen visner bort.

Trondheim og alle andre byer i hele verden har et stort ubrukt potensiale i å bygge om gatene på historiens, framtidas, stedets og menneskenes premisser. Alle vi som driver med planlegging må passe på i alle gateprosjekter og etterspørre gatetrær, som nå får en større økologisk dimensjon enn før.

Ny giv for gatetrærna i Trondheim

Når bilismen fases ut fra sentrum, blir det igjen plass til å bygge brede fortau for å forsterke bylivet. En tommelfingerregel er at det minst må være mer fortau/grønt enn kjørebanen for å lage gode gater. Nå er det igjen plass til å plante sammenhengende rekker med gatetrær som et grønt og kultiverende grep i Trondheims gater.

Godt, bilfritt nyttår.