– Vi må lage rom som er mer enn bare enda en pin på Pinterest, skriver Maisam Mahdi

I vårt fagfelt, hvor kvalitet ofte ligger i det stedsspesifikke og materialbevisste, skaper dette en farlig utvikling. Når vi henter vår inspirasjon fra en plattform som er designet for å overfladisk vise det «vakre», begynner vi å reprodusere tomme skall – interiører som mangler både sjel og tilknytning til sitt sted.

Arkitektens rolle som formgiver og problemløser svekkes. Vi mister muligheten til å arbeide med håndverkere for å skape noe ekte og unikt.

Hva skjer når vi, som arkitekter, presenterer et bilde fra Pinterest til en snekker og sier: «Lag dette»? Vi vet ikke alltid hvor bildet stammer fra eller konteksten rundt, og vi ber ikke om en stedstilpasset løsning. Det er en enkel oppskrift på å fjerne kreativitet og lokalkunnskap fra prosessen.

Snekkerens rolle blir redusert til å kopiere det de ser på et bilde – uten rom for faglig innsikt eller innovasjon. Dette er en farlig vei, ikke bare for arkitekten, men for yrkesstoltheten i byggefagene generelt. Samtidig skaper det urealistiske forventninger om at alle steder kan, og bør, se like ut – en utvikling som er alt annet enn bærekraftig.

Jeg ser det overalt: Interiører som føles som kopier. Fargepalettene, materialbruken, romfølelsen – det er som om jeg allerede har sett alt før. Vi må innrømme at vi som bransje har latt oss fange i et nett av gjenbrukte ideer, fanget av et globalt inspirasjonsverktøy som belønner homogenitet fremfor innovasjon.

Dette er et reelt problem, for når kundene ser at alle kan vise et Pinterest-bilde til en snekker og få det laget, minsker behovet for profesjonelle interiørarkitekter.

I sommer kom jeg over en interessant artikkel, «I Regret What's In My Camera Roll», skrevet av Total Rec. Forfatteren reflekterte over hvordan sosiale medier og forbrukerkultur har endret måten hun dokumenterte livet på. Hun gikk fra å fange ekte, personlige øyeblikk til å fokusere på det estetiske og materialistiske, noe som gjorde kamerarullen hennes til et kuratert arkiv av overflatebilder, heller enn minner. Selv etter å ha slettet Instagram, merket hun at hun fortsatt var fanget i en «markedsføringslogikk», hvor objekter ble prioritert fremfor mennesker.

Denne innsikten førte til dype spørsmål om forbrukerkulturens påvirkning på oss – og ikke minst hva vi etterlater oss av varige verdier. Prosjekterer vi etter det perfekte bildeutsnittet eller for god opplevelse?

Akkurat som med fotografi, har vi som arkitekter blitt påvirket av en visuell kultur som belønner det som ser bra ut digitalt, men mangler dybde. Jeg innrømmer at også mine øyne er «digitalt ødelagt». Jeg har tatt meg selv i å sette sammen fargepaletter og skape rom som føyer seg inn i det samme digitale mønsteret.

Konsekvensen av å bruke Pinterest som hovedkilde for inspirasjon er ikke bare estetisk ensformighet. Det reduserer også fagets verdi, fordi det gjør at hvem som helst kan bruke et bilde som inspirasjon og deretter få det laget uten å involvere en interiørarkitekt.

Så, hvor går vi videre? Målet må være å revitalisere interiørarkitekturen og bringe tilbake gleden ved å skape unike, stedstilpassede rom. Vi har muligheten til å skape interiører som ikke bare ser bra ut på et bilde, men som faktisk fungerer for de menneskene som skal bruke dem.

Det krever at vi går tilbake til håndverket og yrkesstoltheten, og å lage rom som er mer enn bare enda en pin på Pinterest.