Håp for 2024

Av Gaute Brochmann
Av Gaute Brochmann

Gaute Brochmann er arkitekt og redaktør i Arkitektur.

Mot et bakteppe med krig i Ukraina og Gaza, er kanskje redusert byggeaktivitet i Norge et lite problem. Men for dem som går julen i møte med en usikker jobbframtid, er situasjonen like fullt kritisk, skriver Gaute Brochmann.

>

2023 var ikke noe godt år for norske arkitekter. Etter en vår med avventende pessimisme, ble høsten krisetid for flere kontorer. Halvtomme ordrebøker betyr i praksis permitteringer og oppsigelser. Rekordmange nyutdannede står uten jobb. Rentetoppen ble høyere og høyere, i takt med at kronekursen fortsatte å synke. Noen umiddelbar lysning i 2024 er det umulig å få øye på.

Mot et bakteppe med krig i Ukraina og Gaza, er kanskje redusert byggeaktivitet i Norge et lite problem. Men for dem som går julen i møte med en usikker jobbframtid, er situasjonen like fullt kritisk. Og i bakgrunnen lurer en usikker fremtid med kunstig intelligens og en gryende erkjennelse av at arkitektfaget står ovenfor grunnleggende endringer.

Så kan man hevde at faget alltid er i bevegelse. Men ser vi tilbake på tiden fra starten av 2000-tallet og frem til i dag, er det lett å hevde at det veldig lenge har vært en påfallende stabilitet. I to tiår har vi hatt et arbeidsliv preget av høy byggeaktivitet, svært lav ledighet og en situasjon der de samme kontorene og fagmiljøene over lengre tid har vært toneangivende.

I hvilken grad dette bildet vil endre seg i året som kommer, vet jeg ikke. Men om jeg får komme med to juleønsker på vegne av faget vårt, må det være som følger:

På vegne av bransjen håper jeg at dagens nedbemanninger ikke leder til en situasjon der de mellomstore kontorene forsvinner. Jeg tror sterkt på verdien av solide fagmiljøer der ledelsen i firmaene og hele organisasjonskulturen er tungt fundert i arkitektfaglig motivasjon.

Det andre ønsket er at statusen til det å ta vare på husene som allerede er bygget bare fortsetter å øke.

Jeg er derfor veldig glad for å kunne publisere Mopos fantastiske 1983+2023 på forsiden av denne utgaven. Og jeg blir glad når jeg merker at jeg faktisk ikke tenker på dette som transformasjon, men bare arkitektur.

I den forstand at skillet mellom å bygge helt nytt og å bygge videre på det vi har, er i ferd med å forsvinne.

Akkurat det gir håp for et 2024 som ellers vil bli krevende for mange.

>
>
>