Forskningsinstituttet Sintef er ute med en ny byggforskserie om best mulig rehabilitering av verneverdig betong. Anvisningen beskriver ulike rehabiliteringsmetoder, samt konsekvenser og utfordringer ved rehabilitering av kulturhistoriske betongkonstruksjoner. Målgruppa for anvisningen er fagpersoner uten spesialkompetanse på rehabilitering av betongkonstruksjoner med verneverdi. 

– Hensikten er å unngå at rehabiliteringen fører til tap av viktige kulturmiljøverdier eller gjør uopprettelige skader på konstruksjonen, forklarer Sissel Hjorth-Hansen, seniorrådgiver i Sintef, i en pressemelding. 

Betongkonstruksjoner fra ulike tidsperioder er i dag en viktig del av Norges kulturarv. Derfor er det viktig å sikre at rehabiliteringstiltak ivaretar de kulturhistoriske verdiene. Kulturhistoriske betongkonstruksjoner kan ha ulike grader av formelt vern; fredet eller vernet gjennom reguleringsplan. Selv om en betongkonstruksjon ikke er underlagt formelt vern, kan den likevel ha en kulturhistorisk verdi som man bør ta hensyn til ved vedlikehold og reparasjoner. 

– Ved rehabilitering av kulturhistoriske konstruksjoner er det vesentlig å avklare vernestatus allerede ved oppstart av prosjektet. Dernest er det viktig å avklare vernets formål og omfang, sier Hjorth-Hansen.

Tidlig rolleavklaring og samhandling med kulturmiljøforvaltningen er derfor avgjørende for å få en god prosess og et godt resultat.