10. oktober 2024
Bransje
KI-gründer og kunstner inn i SAAHAs styre

Janne Aas Jakobsen og Lars Ø. Ramberg blir nye styremedlemmer i SAAHA.

SAAHA Styre

Første styremøte med nytt styre. (F.v.) Alf Isak Nordli, Mikael Hesslund, Janne Aas Jakobsen, Adnan Harambasic, Thor Olav Solbjør og Lars Ramberg.

Foto: SAAHA

Arkitektkontoret SAHAA får nye styremedlemmer, idet KI-gründer Janne Aas Jakobsen og kunstner Lars Ø. Ramberg trer inn i rollene.

– Utviklingen i KI-teknologi vil påvirke livene våre, og arkitektyrket, på måter vi ennå ikke kjenner til. Vi i SAAHA er nysgjerrige på muligheter og utfordringer som kommer med denne utviklingen. Vi er også opptatt av betydningen av kunsten, og tror at dens evne til å berike oss følelsesmessig, gi oss intellektuell innsikt og estetiske opplevelser, blir enda mer viktig når KI-teknologi blir en stadig større del av våre liv, sier Adnan Harambasic, partner og styreleder i SAHAA i en pressemelding.

Harambasic meddeler at kontoret etter sine ti første år, nå tenker vi fremover og for en ny fase.

– De nye styremedlemmene vil på hver sin måte bidra med erfaringer og kunnskap, og både utfordre og inspirere til videreutvikling av arkitektkontoret. Både kunnskapen om det høyteknologiske og verdien av det analoge, vil være viktige i utviklingen av bærekraftig, inkluderende arkitektur og SAAHA i neste tiår, sier han.

Janne Aas Jakobsen er sivilingeniør innen konstruksjon og har bygget selskaper og teknologi i bygge- og eiendomsnæringen i 25 år, blant annet Consigli, et KI-selskap som endrer bransjen gjennom utvikling av selvprosjekterende ingeniørverktøy.

Lars Ø. Ramberg er billedkunstner og har stilt ut på internasjonale museer og deltatt på kunstbiennaler, og forholdet mellom kunst og arkitektur kommer ofte til syne i arbeidene hans. I Berlin forvandlet han parlamentsbygget til et palass for tvil med bokstavene ZWEIFEL lysende på taket. Blant hans kjente verk i Oslo er de offentlige toalettene «Liberte Egalite Fraternite», som står foran Stortinget, «Brainstorm» i Deichman Bjørvika og prosjektet «Tillit» på Økern, hvor han brukte den forlatte høyblokka, tegnet av Håkon Mjelva, til å skape en debatt om Norges grunnverdi. 

 

Av Redaksjonen