Sarkofag skal de ha, Norges konger og dronninger, som går ut av tiden. På statsbudsjettet for 2024 dukket «et siste hvilested for Hans Majestet Kongen og Hennes Majestet Dronningen i det kongelige gravkapellet på Akershus festning» opp som en av de planlagte bevilgningene.

Prisen er 20 millioner, men det er hvem oppdraget går til som har skapt mest kritikk.

Slottet har nemlig allerede gitt jobben til Snøhetta, uten å legge det ut på Doffin. Alle anskaffelser på over 1,3 millioner skal ut på anbud. Til Dagbladet forteller pressekontakt ved Det kongelige hoff, Sara Svanemyr, at de har benyttet seg av et unntak i anskaffelsesreglementet hvor anskaffelser som gjelder «ytelser som bare en bestemt leverandør kan levere» kan gis unntak for fordi «formålet er å skape eller anskaffe et unikt kunstnerisk verk eller en unik kunstnerisk fremføring».

Advokat Robert Myhre, som selv ledet arbeidet med anskaffelsesforskriften fra 2001, mener dette unntaket ikke kan hevdes i arbeidet med en ny sarkofag.

Han mener Slottet ikke har begrunnet godt nok til at vilkåret i unntaksregelen er oppfylt. Han mener det her burde vært avholdt en arkitektkonkurranse.

– Sånn umiddelbart vil jeg tro at man kunne ha fått mange fantastisk gode forslag på en sarkofag hvis man hadde latt flere arkitekter slippe til med skisser. Å bare si at ingen andre kan lage en sarkofag som er bra nok, det er for dårlig begrunnet. Jeg mener at det er i strid med loven så lenge de ikke kan begrunne hvorfor unntaket får anvendelse. Det er ikke nok å si at de har gjort en vurdering, sier Myhre til Dagbladet.

For ordens skyld er en sarkofag ifølge Store norske leksikon «en likkiste av monumental karakter. Sarkofager er kjent fra mange land og historiske epoker. De er i hovedsak beregnet for personer som har høy rang i det samfunnet de tilhører. Derfor er sarkofager gjerne plassert i et spesielt bygg, for eksempel en pyramide, et mausoleum, en kirke eller et slott».