Hus 14A København

Eneboligen er opprinnelig oppført i 1951 og representerer etterkrigstidens boligstil. Den ser ut som et arketypisk dansk hus: en toetasjes kube med rød mursteinfasade, med jevnt fordelte vinduer og saltak. Til tross for en strukturell robusthet hadde huset en begrenset tilpasningsevne til endrede måter å leve og arbeide på. Gjennom arkitektens intervensjoner er den opprinnelige komposisjonens rigiditet løst opp.

På bakgrunn av en funksjonell nødvendighet, ble tre innskutte mursteinkjerner introdusert tidlig i prosessen. Disse rommer oppbevaring, rørføring og trapper. Mellom disse oppstår det rom som ikke er definert av vegger, men som flyter sammen og gjør at rommene kan brukes på mange ulike måter. Alle tilføyelsene til bygningen refererer til det som allerede er der. Murverket i de innskutte kjernene skiller seg subtilt fra de opprinnelige mursteinene i fasaden i dimensjon, tone og sammensetning. Murstein fra den originale fasaden er knust og gjenbrukt i nye gulv.

Byggeplassen fungerte både som tegnestue, laboratorium og forum, som fremmet den løpende dialogen mellom byggherre, håndverkere og arkitekt. Huset fremstår som en uferdig collage, frembrakt av taktile eksperimenter på stedet. Det sikter ikke etter å være fullført, men å være i en prosess.