12 points of experience Stavanger

Blant de ulike sonene som nå beriker hovedkontoret, finner vi The Rock. En kraftfull, men samtidig dempet installasjon som oser av trygghet. De rustbrune tonene glir sømløst over i hverandre og møblementet skaper nysgjerrighet gjennom variasjon i taktile overflater.

Kunsten kommer virkelig til sin rett, med veggfarger som smelter sammen med byggets materialer. Det er et sted hvor historie og hygge møtes i en harmonisk balanse.

I kontrast til The Rock ligger Greenhouse som et pusterom midt i betongjungelen. Du får umiddelbart følelsen av å sitte i drivhuset i hagen. Her har man åpnet opp himlingen og malt alle synlige tekniske føringer grønne. Et tilstøtende møterom innredet med grønt teppe og provoserende kunst, skaper en oase i denne delen av korridoren.

Fargebruken er nøye valgt for å gi rommene en følelse av ro og fornyelse, noe som står i sterk kontrast til byggets opprinnelige materialitet.

Drops of Light er en lysinstallasjon med lamper fra Hadeland Glassverk, som fungerer utmerket i en travel gangsone. Denne sonen understreker viktigheten av variasjon og mangfold, noe som gir bygget en dynamisk karakter. Lyset spiller en sentral rolle her, og gir bevegelse til de harde overflatene rundt.

På den andre siden av spekteret finner vi Variety Park, et område som kanskje fremstår som det minst integrerte i prosjektet. Til tross for gode intensjoner om at man selv skal få bestemme bruken av rommet, oppleves sonen som noe tilfeldig og preget av visuell støy. Det er et område hvor man kanskje kunne ønsket seg en sterkere kobling mellom form, farge og funksjon.

Solitude derimot, er godt forankret. Her møter du et subtilt interiør hvor møblering og lysinnstallasjon blir et kunstverk i seg selv. Stolene har en kraftig rød glidelås som oppleves rebelsk og opprørsk, noe man finner igjen i kunstens verden. Lysinstallasjonen omfavner hele ideen om å gi bygget en menneskelig dimensjon, noe som skaper en nesten meditativ opplevelse.

Når du beveger deg videre til Green Station og Transparent Sky, møter du en gradering av grønnfarger i korridorene som gir en antydning om hva som venter deg. Dette rommet utfordrer sansene med en kompleksitet av farger, og de grønne feltene i taket gir rommet en uventet dybde. Kombinasjonen av nøye utvalgte kunstverk, materialbruk, variasjon og lysinnslipp, gjør dette til et stoppested du må besøke for å forstå fullt ut.

Shower of Reflection lar Equinors signalfarge rød spille hovedrollen. Selekterte vindusfelt er dekket med rød folie som forsøker å utnytte lyset for å skape en spesiell stemning, men det er kunsten som virkelig løfter rommet. På regnværsdager, som vi ofte har i Stavanger, oppleves de røde vindusfeltene som mindre effektive, men kunstverkene kompenserer og skaper en reflekterende atmosfære.

Punkt nr. 9, Recreate, tar bærekraft på alvor med sitt søkelys på ombruk og symbolikken rundt det grønne skiftet er stor. 300 bordskjermer og bordplater er redesignet og gitt nytt liv i form av sittebenker. Selv om det kanskje ikke er et oppholdssted der man ønsker å tilbringe lang tid, forteller det en viktig historie om endring, fornyelse og ambisjoner.

Lykkeland er neste stopp på veien. Området tar deg tilbake til begynnelsen av oljeeventyret, møblert etter tidsepoken, og tankene trekkes umiddelbart mot NRKs serie med samme navn. Historiefortelling i bildeformat gir assosiasjoner til landets industrielle fortid, og gir en dypere forståelse av Equinors reise.

Etter Lykkeland kommer The Pulse. Et stoppested som, på grunn av sin rødfarge, er omdiskutert, men nettopp denne fargen løfter kunsten. Bildebruken i korridoren og rødfargene i kunstverkene føles levende, og det hele fremstår som en vel regissert symbiose. Kontrasten mellom denne sonen og de tilstøtende korridorene er slående, og man opplever en nærmest fysisk tomhet når man forlater det intense rommet og trer inn i de hvite omgivelsene utenfor.

Siste stoppested er Corridor of Sun som dessverre ikke lever opp til sine gode intensjoner. Til tross for ideen om å gi REN-avdelingen - Renewable Energy - menneskene som skal nyskape Equinor, en inspirerende start på dagen med soloppganger på veggen, faller utførelsen litt flatt. It´s not a corridor of fun. Her mangler det samspillet mellom veggfargen og kunsten som kunne ha gitt rommet den varmen og energien det hadde potensial til å formidle.

I sum representerer dette prosjektet en vellykket forvandling av Equinors hovedkontor. Det viser hvordan interiørarkitektur og kunst kan spille sammen for å skape rom som ikke bare er funksjonelle, men også inspirerende og meningsfulle. Hvert punkt på veien forteller sin egen historie, og sammen skaper de en helhet som er langt mer enn summen av delene.

Dette prosjektet har ikke bare transformert de fysiske rommene, men også skapt en ny dialog mellom byggets arkitektoniske uttrykk og den kunstneriske innhold som nå pryder de.