Halden vgs Halden

Prisen som kom hjem

Arnstein Arneberg-prisen gikk til Plus Arkitektur for nye Porsnes VGS i 2022. Det var hyggelig at prisen omsider kom «hjem», da Arneberg selv vokste opp i møllermesterboligen like bortenfor. Det som den gang var et moderne og hektisk industriområde med tilhørende arkitektur, må ha gjort inntrykk på en ung arkitektspire.

På befaring med rektor Kristin Støten, lærer jeg at F-blokka på Saugbrugs markerer starten på industriområdet, og fikk sin sobre, funksjonalistiske form så sent som i 1959 – jeg hadde tenkt slutten av 1930-tallet. Ut mot elva ligger det en urørt fløy som ennå ikke er transformert til skolebygg. Her er teglen fortsatt original, og malingen har flasset fra de gamle trevinduene i lang tid. 

En scene fra NRKs Exit ble spilt inn her, og skulle forestille et øst-europeisk fabrikkområde. Men den rustikke sjarmen lokasjonsjegerne må ha falt for, er nok ikke til stede i nye Porsnes VGS. Tvert imot ser den ganske så striglet ut etter at det ble byttet både tegl og vinduer. Bruken av nye Porsnes fortjener også en forklaring her: På den andre siden av Tistedalsgata ligger gamle Porsnes, oppført i flere byggetrinn fra 1960- til 2000-tallet. Til sammen huser byggene 1100 elever, hvorav 400 sogner til nye Porsnes. 

Fra papirfabrikk til pensum

Vel inne i bygget åpenbarer den bordforskalte betongkonstruksjonen seg, som vitner om en fet tusj på tegnebrettet – dette bygget skulle tåle alt en papirfabrikk kunne kreve. Plus Arkitekturs største inngrep er det som har blitt byggets hjerte – amfitrappa, som går over tre etasjer og slipper dagslys ned i midten av huset, fra vinduer i det gamle sagtaket.

Rundt amfitrappa vanker elever fra musikk, dans og drama, helse, bygg- og anlegg, elektro, industri- og datafag. Bygget favner bredt, og det er tydelig lagt opp til møter på tvers, både faglig og sosialt. 

Ved amfitrappa åpenbarer også det første kunstverket seg. Konseptet til Javier Barros, som vant frem blant nær 200 søkere, står tydelig frem i form av baklyste glassplater i flere sjikt, der svarte geometriske figurer ligger foran en fargesterk bakgrunn. Figurene er ment å gi alle elever assosiasjoner til eget fag. Fargene bak skal også representere de ulike fagområdene på skolen, og går igjen i de ulike delene av bygget som huser dem. I tillegg aner jeg at Barros’ fascinasjon for verdensrommet kommer til uttrykk i figurene så vel som i strukturen og lagdelingen i bakgrunnen. 

Det er tydelig at Barros opererer i skjæringspunktet mellom lysinstallasjon og billedkunst. Dette ser man i mange av hans andre kunstverk, også i andre norske skolebygg, der han ofte benytter baklyste glassplater som lerret. Det varme, sterke lyset kommer til sin rett her nede i dypet av F-blokka. 

Videre oppover i bygget er det ytterligere åtte sosiale soner som er utsmykket med Barros’ baklyste glassplater. Her er det ingen grafikk, kun oljemaling bredt utover med ulike metoder. 

I en ellers mørk krok, finner jeg fire store rammer som nærmest kan forveksles med vinduer ut mot det fri, og i allrommet i toppen av amfitrappen går fargene i kunsten i ett med både det burgunderrøde vinylbelegget og den nattblå bakveggen. Her er de tre rammene ovale, som gamle portrettbilder, eller kanskje ser man ut av vinduene i en farkost, ut over horisonten på en rød planet. Noen av de små verkene har kanskje litt for mye konkurranse av andre forstyrrende elementer, og kommer ikke helt til sin rett.

Mer rolig enn spektakulært

Jeg ventet nok et mangfold av kunst og kunstnere på nye Porsnes, men det er noe rolig og fint ved Javier Barros’ verker som jeg tror fungerer veldig godt i et skolebygg. Den gjengse tenåring dveler kanskje ikke ved enhver form for kunst, men disse verkene har på sitt beste evnen til å transformere rommene de henger i. Kanskje kan man ikke sette fingeren på det, og kanskje løper man bare rett forbi, men upåvirket er man neppe.

Integreringen av kunst tenker jeg på som noe av det mest spennende ved arkitektfaget. Kanskje fordi kunstneren er den man er forpliktet til å slippe mest løs. Resultatet kan, og skal kanskje i de mest vellykkede tilfellene, overraske og tilføre noe nytt. Når kunstneren kommer inn i prosjektet så tidlig som her, kan det oppstå synergier.

I nye Porsnes VGS har Plus Arkitektur lånt farger fra Barros’ verker, noe som gjenspeiles i overflater og møbler i de tre etasjene – og sørget for svært godt integrert kunst.

Vel tilbake på knærne i hagen – det er mange planter å rydde opp i etter sommerferien – er det betryggende å vite at Haldens tenåringer har tilgang på inspirerende rom og kunst en kan drømme seg bort i mellom slagene.