Enkle grep skaper stor gevinst i et skjult parkrom på Oslo øst.
Gartnerløkka er en liten park som ligger i bratt terreng mellom Tøyen og Enerhaugen i den østlige delen av Oslo sentrum. Som del av Områdeløft Grønland og Tøyen, fikk Studio Oslo Landskapsarkitekter (SOLA) oppdraget med å oppgradere den grønne snarveien mellom Enerhaugblokkene og byen nedenfor.
– Den sentrale hovedtrappen i parken var smal, nedslitt og oppfylte ikke lenger kravene i teknisk forskrift, forteller Espen Kjærem i SOLA i et e-postintervju med redaksjonen.
– Behovet for å oppgradere trappen var utgangspunktet for prosjektet. Før oppgraderingen bar parken preg av å være litt bortgjemt, der den lå i et bratt, skrånende terreng, omkranset av voksne parktrær og tett bebyggelse. Den var uoversiktlig og nedslitt med utfordringer knyttet til lyssky aktiviteter og forsøpling. Deler av parkens kantsoner fremstod som mørke, blinde bakevjer folk helst unngikk. Parken disponerte derfor store, uprogrammerte områder som ingen brukte.
- Studio Oslo Landskapsarkitekter
- Bydel Gamle Oslo
- 2100 kvm.
- 12000000 NOK eks. mva
- 2024
- Kristin Sunde
- Patrick Warshawski
- Hedda Aarrestad, landskapsark. MNLA
- Ole Rydningen
- Espen Kjærem, landskapsark. MNLA
- Mari Rotvold
- Ashley Conn, landskapsark. MNLA
- Skaaret Landskap AS (UTF)
- Light Bureau (RIE/Lysdesign)
- Rambøll (RIVA)
- Novaform (PL)
- Stabil AS (RIB)
- Gartnerløkka
- Byggesum: 12 mill. NOK eks. mva, kontraktsverdi LARK: 1 mill. NOK
- Damian Heinisch
Målet var at parken skulle bli et sted folk ønsker å oppholde seg.
Foto: Damian HeinischFra snarvei til oppholdssted
– Hva var målsetningen deres med prosjektet?
– Fremtidens Gartnerløkka skal være en grønn, attraktiv nabolagsperle, svarer Kjærem.
– Vi har derfor lagt vekt på å åpne opp og tilgjengeliggjøre flere deler av parken, men samtidig bevare den rolige bynaturfølelsen og naturmangfoldet. Målet var å transformere parken fra et sted folk kun reiser gjennom til et sted folk ønsker å oppholde seg. Desto flere folk som bruker parken, desto tryggere og mer tilgjengelig vil den bli.
Utformingen av Gartnerløkka er basert på flere runder med brukermedvirkning. Dette foregikk i 2021 under korona-pandemien. Uten mulighet for å samle folk, måtte SOLA basere seg på et bredt spekter av digitale verktøy.
– I første runde ble en digital spørreundersøkelse sendt til alle beboere i nærområdet, i tillegg til andre viktige aktører, forteller Kjærem.
– I neste runde ble flere skilt med QR-koder ble hengt opp forskjellige steder i parken. Hver QR-kode ledet til ulike 3D- visualiseringer av fremtidens park rett på telefonen. Fra den digitale visningen hadde folk mulighet til å sende inn sine kommentarer om utforming, programmering og materialvalg.
Behovet for å oppgradere trappen var utgangspunktet for prosjektet.
Foto: Damian Heinisch
Eksisterende rødlig, marktegl fra parken er satt vertikalt som front i alle opptrinn og kanter.
Foto: Damian HeinischTar vare på det eksisterende
– Kan dere fortelle noe om materialvalget?
– Gjenbruk har stått i fokus også på Gartnerløkka.Eksisterende rødlig, marktegl fra parken er satt vertikalt som front i alle opptrinn og kanter. Det nye gulvet i parken består av ny lys marktegl. Støttemurer av granittblokker er demontert og gjenbrukt i kanter, tråkkstein og naturlek rundt i parken. Store gitterrister fra industrinæringen er benyttet som broer over regnbed og ganglinjer over utsatte rotsoner.
Samtidig har de eksisterende trærne bydd på noen utfordringer for landskapsarkitektene.
– Den største utfordringen i prosjektet var nok å etablerere nye, viktige elementer i en park med så store trær og tilhørende rotsoner, skriver Kjærem. Vi har lyktes med å etablere konstruksjoner for plassdannelse og ganglinjer, dels ved å bruke gangrister og svevende ståltrapper med punktfundamenter. På den måten klarte vi å utvide gangnettet i parken gjennom godt voksen vegetasjon, uten at denne ble berørt.
På plantegningen sees også det gamle, bevaringsverdige huset, Gartnerboligen, som har gitt navn til parken.
Illustrasjon: Studio Oslo Landskapsarkitekter AS