Storli Søndre ligger høyt og fritt i en frodig dalside oppunder tregrensa, med utsikt til høyfjellet og det vakre kulturlandskapet i Budalen.
Gårdstunet er et velstelt trøndersk firkanttun, bestående av godt bevarte bygninger fra 1700-tallet og fremover, og tunet huser i dag to generasjoner. Dagens drift viderefører melk-, kjøtt- og grasproduksjon.
- Lie Gilberg Arkitekter AS
- Lars Gunnar Storli og Karen Gilberg
- 964 kvm.
- 13100000 NOK eks. mva
- 2024
- Dina Ingeborg Lie, siv.ark. MNAL
- Arnstein Gilberg, siv.ark.
- Norsk Landbruksrådgivning v/ ing. Knut Erik Ree
- Egeninnsats og egne materialer utgjør 3,1 mill. NOK. Støtte fra Innovasjon Norge: 3,4 mill. NOK
Den nye fjøsbygningen er oppført som en enkel, rasjonell og funksjonell trekonstruksjon med saltak, slik tradisjonen er i trøndersk byggeskikk. Bygningen ligger i forlengelse av eksisterende gårdstun, med ny adkomst på østsiden av gårdstunet. Bygningen er orientert langs kotene i det hellende terrenget for å redusere påvirkning av vind, nedbør og snødrift, og for å redusere omfanget av terrenginngrep og masseforflytning. Plasseringen ivaretar gode sol- og utsiktsforhold fra bygningen og fra det eksisterende gårdstunet.
Fjøsbygningen forholder seg til det store åpne landskapsrommet mot sør, med sitt store enhetlige saltaksvolum. Den sammensatte gavlen og de oppdelte takflatene tilpasser seg det skrånende terrenget og dimensjonene i det eksisterende gårdstunet i nord. Reduserte spenn og dimensjoner i bærekonstruksjonen muliggjør bruk av egenproduserte materialer i heltre, og gir en mer økonomisk konstruksjon.
Fjøset er en en-etasjes uisolert trebygning med en grunnflate på knapt 1000 kvm. Gjødselkjeller i betong ligger under terreng, med en fri vegg i det skrånende terrenget mot vest. Denne danner bakvegg i redskapshuset, en trekonstruksjon med rom for lagring av utstyr og redskap, med direkte adkomst fra porter på terrengnivå.
Planen gjenspeiler en funksjonell løsdrift etter dyrevennlige prinsipper. Snittet med den store takhøyden og skrå takflater, gir gode forutsetninger for et naturlig ventilert husdyrrom med et godt inneklima. Varmeproduksjon fra dyrene sørger for nødvendig oppdrift og tilstrekkelig luftskifte.
Fjøsrommet består av et stort rom med synlige bærekonstruksjoner og åpen takkonstruksjon i heltre. Taket bæres av rammer bestående av stolper, sperrer og skråstrebere, og veggene er utført som utfyllende slepplaft. Taket består av massivtreelementer, tilleggsisolert med trefiberplater og tekket med galvaniserte, korrugerte stålplater. En takrytter tekket med gjennomsiktige kanalplastplater sørger for dagslys og utlufting.
Det er regulerbare luftespalter og dagslysinnslipp mellom sperrer ved raft. Vinduer i veggene er isolerglass listet inn mellom stolpene i bærekonstruksjonen. Store vindusflater gir sol, lys og utsikt mot fjell, jorder og omkringliggende landskap. To store leddporter gir adkomst for kjøretøy og maskiner fra gårdsplass mot nord. Fra samme gårdsplass er adkomst til melkerom, garderobe og kontor i sidefløy mot øst.
Golvet i dyrerommet består av prefabrikerte spalteplank i betong, opplagt på søyler og dragere i plasstøpt betong. Fórsentral og kontoravdeling har golv av plasstøpt betong. All innredning er bygget i tre oppå spalteplanken.
Melkerom, garderobe og kontor er isolerte bindingsverkskonstruksjoner med overflater og innredning i tre. Fra kontoret er det god oversikt over dyrerommet gjennom store glassfelt.
Bruk av tre i konstruksjon, overflater og innredning gir et godt inneklima. Treverk opptar og gir fra seg fukt etter varierende temperaturforhold ute og inne. Dette gir innelufta et stabilt fuktinnhold og man unngår uheldig fuktkonsentrasjon og kondensering på overflater, som igjen kan gi fuktskader og muggdannelser. Tre demper lyd og gir bedre akustikk. Treoverflatene i fjøsrommet er behandlet med linolje. I kontoravdelingen er trepanelet behandlet med pigmentert olje. Utvendig er bygningen behandlet med tømmerolje bestående av linolje og tretjære, uten pigment. Oljen gir ekstra liv til fargesjatteringer og spill i de ulike treoverflatene. Utvendig vil treet endre farge etter hvilken eksponering det har mot sol og værpåkjenning. Dette kjenner vi fra den eldre bebyggelsen med ubehandlede overflater som gir solsvidde tømmervegger mot sør og skimrende sølvgrått panel på værveggene.
Lokalprodusert tre er et bærekraftig bygningsmateriale. I denne fjøsbygningen er alle vegger og trekonstruksjoner produsert av tømmer fra egen skog, saget og bearbeidet på grendas bygdesag, høvlet på en mobil høvel, tilskjært etter mål på den lokale laftebedriften og montert på byggeplassen. Massivtretaket er produsert av en liten bedrift i nabobygda Singsås. Betongarbeidet er utført av en liten entreprenørbedrift på Lundamo. Det meste av andre byggematerialer er fra lokal byggvare på Støren.