Guovdageainnu skuvla Kautokeino

Sirkelformen

Den tradisjonelle samiske bygningskulturen er enkel og praktisk i sin form, og i en unik pakt med naturen og landskapet. Landskapet med åpen horisont og høy himmel, er det viktigste rommet, mens lavvoen utgjør den lune, lukkede, private sfæren. Bak teltduken er man beskyttet mot vær og vind, og her samles man for sosialt samvær, måltider og søvn.

Sirkelen er en viktig grunnform i den samiske kulturen. Man finner den blant annet i lavvoens form, og i hullet i taket som slipper lys inn og åpner opp mot himmelen. Sirkelen er også viktig i inngjerdinger av rein, hvor dyrene beveger seg sirkulært. Sirkelen finnes også i flagget, i joiken, i kofta som danner en sirkel når det danses, og i årshjulet. Å skape en sterk og samtidig sirkulær form, har derfor vært en viktig referanse til den samiske kulturen. 

Et moderne skolebygg er et komplekst bygg, hvor mange funksjoner med ulike arealbehov skal samordnes, fungere parallelt og overlappe hverandre. Disse utfordringene ble samkjørt med samiske særtrekk og de pedagogiske ambisjonene i prosjektet. Vårt mål har vært å løse arealbehovet innenfor en enkel og samlende form forankret i sirkelformen. Rommenes kvalitet og skolens funksjonalitet er optimalisert, og sirkelformen binder sammen alle inneog uteaktiviteter. 

Vår intensjon var at dette skulle bli et funksjonelt skoleanlegg og en tydelig møteplass for alle i Kautokeino, samtidig som bygningen bygger opp under samisk identitet og kulturutøvelse. Anlegget som helhet, utearealene inkludert, tilrettelegger og skaper gode og inspirerende rom for formidling og utøving av samisk kultur. Det sirkulære uterommet, som formes av selve bygget, er prosjektets arkitektoniske hovedgrep, og understreker denne intensjonen.

Hjerte ute, hjerte inne

Det tradisjonelle samiske livet leves i stor grad utendørs. Dette levesettet preger også den samiske læreplanen. For å ytterligere underbygge dette på en tydelig måte, har skolen to hjerter: et ute og et inne. Hjertet ute er sjenerøst i omfang, slik at mange kan møtes. Og det er optimalt knyttet opp til alle skolefunksjonene som har læringsareal både inne og ute. Utehjertet er det sentrale og samlende rommet i skoleanlegget. Samtidig som selve skolebygget omkranser utehjertet, åpner det seg mot landskapet i sør og vest.

Hjertet inne er skolens sentrale møteplass, som knytter sammen alle funksjonene inne. Samlingsrommet fungerer også som en sentral møteplass for lokalsamfunnet. 

Et stort sentralt overlys fører tankene mot lavvoens takåpning. Den skulpturelle amfitrappen vender seg mot scenen/ musikkrommet, den innvendige bålplassen og mot utehjertet. Innehjertet er tilknyttet idrettshall, svømmehall og øvrige funksjoner i bygget. 

De to hjertene er direkte koblet sammen, slik at inne- og uteområder ved større sammenkomster og arrangement oppleves som én samlet enhet. Dette gjelder også de omliggende funksjonene som musikk og duodji, naturfag, mat og helse med mer, som kan trekkes inn i bruken av begge hjertene.

Elevenes trinnarealer

Garderober og inngangspartier til små-, mellom-, og ungdomstrinnet er godt fordelt i bygget, slik at elevene har tydelige og trygge inngangsområder, elevinnganger og utearealer. Samtidig er alle innganger og uteområder del av utehjertet.

Mellom- og ungdomstrinnet har sine trinnarealer i 2. etasje, men elevene kommer inn direkte fra terrenget. Fra en generøs trapp kommer ungdomstrinnelevene opp på en egen terrasse. Slik får alle trinn sine egne dedikerte uteområder, i tillegg til skolens felles utearealer. 

Alle trinnarealer ligger i direkte tilknytning til det innvendige hjertet, og består av klasserom, grupperom (hvorav et sirkulært samlingsrom), garderober og fellesarealer med forskjellige arbeidsområder. Det er variasjon i trinnarealene, og utformingen av rommene påvirkes blant annet av formen på bygget. Det er lagt stor vekt på å få inn godt dagslys i alle rom, og det har vært viktig med utstrakt fargebruk i interiøret. 

Duodji (all form for skapende aktivitet, ofte tradisjonelt  åndverk) er en viktig del av den samiske kulturen. Foruten egne rom til sløyd og kunst og håndverk, er det våtrom og grovkjøkken på skolen. 

Situasjonen

Tomtens karaktertrekk er i hovedsak det flate partiet og den markante skråningen mot vest, med flott utsikt sør- og østover mot landskapet og elva. Skråningen i vest er i vesentlig grad et naturområde, og representerer et viktig uteareal for elevene. Det flate området er bebygd, vender mot veien og har en mer urban karakter. Ønsket var å knytte disse to kvalitetene sammen, og ikke minst å gi barna en god tilgang til den fine skråningen. Bygningen ble plassert der hvor naturen møter kulturlandskapet.

Materialer

Når man lever tett på den store naturen, handler det materielle først og fremst om det praktiske. Med skiftende boplasser i takt med årstidene, blir det viktig å kunne frakte med seg ting på en god og håndterlig måte.

Det blir en kontrast mellom den store naturen, og de små, viktige tingene som man frakter med seg. Den samiske bygningskulturen har derfor ikke vært preget av de store og ruvende formene, men fremstår heller som elementer laget av tilgjengelige naturmaterialer, godt integrert i landskapet. 

I skolens uteanlegg og inne i bygget er det en rekke mindre elementer som knytter seg til den samiske kulturen, enten gjennom sin funksjon, stemning og form eller i tekstur, overflate og farger.

Byggets konstruksjoner er en kombinasjon av tre og betong. Der hvor bygget møter og graver seg inn i terrenget mot vest, er det benyttet betong i de bærende ytterveggene. Det er også benyttet betong som bærende konstruksjon i yttervegger og tak i svømmehallen. Dette sikrer gode bygningstekniske løsninger. Skolen har trekonstruksjoner i form av limtre, massivtre og lettvegger. Disse benyttes der de respektive løsningene er hensiktsmessige i forhold til rasjonalitet i bæringen, fremtidig fleksibilitet, tekniske føringer og brann- og lydkrav.

Treverk dominerer de innvendige overflatene. Materialet skaper god atmosfære, er fuktregulerende og robust. Det eksponerte treverket synes i form av bærende massivtre-elementer, massivtreplater på lettvegger, samt limtre. I tillegg er det malte vegger og farget fast innredning, som lager en kontrast til det hvitlaserte treverket. 

Fasadekledningen er i beiset tre, og i svømmehallens fasade er det gjenbrukt skifer fra den gamle skolen.