Ulsmåg skole Bergen
Ola Roald Arkitekter har spredd massivtresystemet utover på tomten for å gi de ulike rommene en skole krever.
Ulsmåg skole er et eksempel på et prosjekt hvor flere av de opprinnelige premissene ble endret tidlig i prosessen. Bergen kommune ønsket at deler av eksisterende bygg skulle rehabiliteres og bygges om, og at resterende arealbehov skulle dekkes av et nybygg. I tillegg la reguleringsplanen som var under utarbeidelse opp til en todeling av programmet i et skolebygg og en separat flerbrukshall.
I nært samarbeid med Bergen kommune og prosjektledelsen gjorde vi en analyse av dette i forhold til arealeffektivitet og kostnader, samt optimale løsninger for en god skole, basert på kommunens kravspesifikasjon for skolebygg. Til slutt ble det vedtatt at den gamle og slitte bygningsmassen skulle rives og at man skulle bygge skolen som et kompakt bygg, med fokus på sambruk og effektiv arealutnyttelse.
- Ola Roald AS Arkitektur
- Norconsult AS, Bergen
- Ola Roald AS Arkitektur
- Bergen kommune, Etat for utbygging
- 8350 kvm.
- 210000000 NOK eks. mva
- 2015
- Ola Roald, Lars Haakanes, Ida Haakanes, alle arkitekter MNAL; Åshild Yri Aagren, arkitekt
- Kari Monstad, landskapsark. MNLA og Nina Dybwad, landskapsark.
- Ida Haakanes, arkitekt MNAL og Susanna Ahlander, arkitekt SAR
- H2 Byggeteknikk AS (RIB), Miljøconsult AS (RIV), Handegård og Sørensen AS (RIE), Sweco AS (RIBR og Akustikk)
- Leverandør massivtre: Massivlust AS, Luster
- 65,6 kWh/kvm BTA pr. år
- Varmepumper væske/vann, 16 energibrønner á 200 m, solceller på tak, 6600 Wp
- Balansert ventilasjon, SPF maks 1,52 – temperaturgjennvinningsgrad 0.82
- Yttervegger: 0,15 W/kvmK
- Tak: 0,10 W/kvmK
- Gulv: 0,07 W/kvmK (ekvivalent)
- Vindu og dører: 0,92 W/kvmK
- 210 mill. NOK eks. mva, inkl. rivekostnader og utomhusanlegg, eks. kostnader rekkefølgekrav i reguleringsplanen (2013)
- Ebba Bohlin, ”Inngang” og Marisia Ferreira, ”Beautiful Forms Unfold from Unity”
- Eva Rosa Hollup
Bygget
Den lange, smale tomten, med boligbebyggelse tett på, resulterte i et langstrakt bygg med to etasjer. Utgangspunktet var et enkelt rektangel, som ble perforert og oppbrutt på forskjellig vis – for å skape en variasjon av romtyper ute og inne, for å få inn dagslys og for å oppnå en skalering av bygget som svarte til bruken.
Rektangelet gir grunnlaget for et rasjonelt aksesystem og konstruksjonen. Et stykke inn i prosessen begynte vi å jobbe med byggets miljøprofil, og delvis med støtte fra Innovasjon Norge ble det besluttet at skolen skulle være et trebygg, gjerne i massivtre. Etter flere runder med massivtreleverandører og konsulenter ble resultatet en kombinasjon av massivtre i bærende yttervegger, limtre i hovedbæringen inne i bygget og bjelkelag i etasjeskillene og i yttertaket. Dette gav oss den nødvendige fleksibiliteten i forhold til å løse programmet med de varierende romstørrelsene som en skole inneholder. Yttertaket er dekket med sedum, ikke bare for å gi boligbebyggelsen en fin takflate å se ned på, men også for å takle en reell utfordring med fordrøyning av overvann fra den store takflaten.
Fellesrom som kantine, auditorium, bibliotek, mat og helse, administrasjon osv. er lagt midt i bygget på plan 1. På denne måten blir det kortest mulig vei til trinnarealene. I sørfløyen ligger småskolen (1-4) og i nordfløyen mellomtrinnet (5-7). I tillegg ligger flerbrukshallen inntil fellesarealene, men garderober osv. kan benyttes utenfra, uten at man trenger adkomst til hele skolebygget.
Trinnarealene har desentraliserte innganger. For de minste barna ligger inngangene inne i atriet i bygget mot sør, som skaper et intimt og skjermet uteareal. Mellomtrinnet har sine undervisningsrom i 2. etasje, og utvendige trapper fører opp til ”private” utearealer i 2. etasje med inngang direkte til de respektive trinnarealene.
Det er lagt vekt på godt dagslys i bygget, blant annet ved at det er skåret inn i det overordnede rektangelet for å øke muligheten for å få inn lys fra flere sider. Bygget har syv desentraliserte ventilasjonsanlegg lagt i separate takoppbygg. I tilknytning til disse er det lagt inn vertikale overlys, som gir et supplerende dagslys midt inne i de bredeste delene av skolebygget.
Ola Roald AS Arkitektur
Landskapsarkitektens beskrivelse
Tomten ligger hovedsakelig på to nivåer med åtte meter nivåforskjell. Nivåforskjellene og den langstrakte tomteformen har gitt utfordringer for utnyttelse og etablering av interne kommunikasjonslinjer. “Aktivitetsgaten” binder sammen det langstrakte uteanlegget. Dette aktive møtestedet står i kontrast til et roligere indre gårdsrom som defineres av skolens bygningsvolum. Det oppdelte bygningsvolumet gir innslipp for lys og trekker tilstøtende natur- og kulturlandskap inn i skoleanlegget.
Totlandsveien deler skoletomten på tvers, og det er bygget en åtte meter bred kulvert som binder sammen skolens uteareal på begge sider av veien. I prosjektet er det etablert løsninger for fordrøyning av vann i vegetasjonsfelt, ved vannrenner for lek og grønne tak.
Norconsult AS