Både i funksjoner, plassering, skala, volum og utforming har Vertikal Nydalen høy arkitektonisk kvalitet.

Det er svært overraskende og uforståelig at Ellen de Vibe lar seg invitere inn i den banale synsingen om stygt og pent i Nydalen, skriver Sigmund Asmervik.

Gjort riktig har høyhus en viktig rolle i en sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig utvikling av Oslo, skriver Rasmus Reinvang.

Arkitekturopprøret har kåret Moxy Hotell i Tromsø til årets styggeste nybygg, og beskylder arkitektene for å være en elite som tror at ingen andre enn dem vet hva som er god arkitektur. De bruker harde ord, men ikke slike virkemidler som illustrasjonen viser.

Det viser seg stadig at vi arkitekter har problemer med å diskutere estetikk i det offentlige ordskiftet, skriver Per Rygh.

Det blir vanskelig å ikke ta til motmæle når Christian Pagh hevder at JM kun er opptatt av effektivitet og profittmargin, skriver adm.dir i JM, Hilde Vatne.

Når konflikter blir for uhåndgripelige, komplekse og mangesidige til å utløse særlig mer enn oppgitte sukk, så er arkitekturen, byggverkene, veiene, murene et betydningsfullt sted å starte diskusjonen.

Byens gater kan være mulighetens scene for folket, samtidig blir Oslos gater mer og mer privatisert. Begrenser det vår ytringsfrihet? skriver Nora Ulrikke Andersen, student ved NMBU.

Storebrand Eiendom deler ut Bærekraftsprisen til omdiskutert høyhus i Nydalen.

Er høyhus fremtiden for Oslos byutvikling? Og er egentlig fortetting alltid bærekraftig? I dag møtte arkitektene Plan- og bygningsetaten for å diskutere ny høyhusstrategi for Oslo kommune.

Erlend Blakstad Haffner vil finne opp nye måter å leve på i ørkenen i Saudi-Arabia – og har mer tro på å påvirke innenfra enn å boikotte totalitære regimer.

Oslo kommune vil tillate høyhus på opptil 125 meter rundt Oslo S, og opp mot 70 meter en rekke andre steder i byen.

Byrådet foreslår ny høyhusstrategi og vil tillate bygg opp mot 70 meter i ti områder av Oslo.

Fargeteori blir gradvis forlatt til fordel for en friere tilnærming til fargesetting. Men hvordan kan man improvisere overbevisende uten kunnskap om de objektive lovmessigheter som utgjør fargens natur?

Byens arkitektur angår oss alle, enten som utsikt eller husly – i hverdag og i nød. Og den skal kritiseres og bestemmes av dem som bruker byen: folket.

Nicolai Riise i Mad arkitekter er ikke redd for å tenke kommers, men vil gjerne ha det gøy og redde verden samtidig.