Feirer 30 år med Nasjonale turistveger

Distriktspolitisk prosjekt

Seminarene på AHO går over tre dager, hvor temaene reiseliv, kunst og arkitektur er viet en dag hver. Åpningsdagen ble ledet av Arne Hjeltnes, og bød på foredrag fra blant andre forfatter Kjartan Fløgstad og internasjonale turismekonsulenter.

Torsdag 15. juni ble utstillingen offisielt åpnet av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. 

– En suksessfaktor er at vi holder på den gode kvaliteten. Man kan synes hva man vil om arkitekturen, men vi bruker mye tid på å komme fram til hva som er viktig for stedet, og her er Arkitekturrådet veldig viktig. Vi ønsker også å spre den kvaliteten til resten av vegvesenet, sier Silje Myhre Amundsen, leder for turistvegseksjonen i Statens vegvesen.

– Mange tenker at Nasjonale turistveger først og fremst dreier seg om arkitektur og landskapsarkitektur, men i dag kommer det veldig tydelig fram hvor viktig satsingen har vært for reiselivet, forteller Amundsen.

Tro mot grunnidéen

Nasjonale turistveger er nemlig først og fremst et distriktspolitisk prosjekt. I flere omganger har konsulentselskapet Menon Economics undersøkt effekten av satsningen, og funnet at både reisenæringen og handelsstanden har opplevd positive effekter der det har dukket opp turistveger.

To nye effektmålinger langs strekningene Geiranger - Trollstigen og Aurlandsfjellet ble lagt fram torsdag.

– Det er veldig artig å se at den jobben vi gjør med å skape spektakulær arkitektur i fantastisk natur bærer frukter, ikke bare med å sette norsk arkitektur og landskapsarkitektur på kartet, men også utgjør et viktig bidrag til distriktsutvikling og reiseliv i Norge.

Amundsen tok over som leder for turistvegseksjonen tidligere i år, da sjefen for det hele gjennom alle år, Jan Andresen, gikk av. Det er store sko å fylle, påpeker hun.

– Det gjelder å være tro mot grunnidéen, og framheve norsk natur, fjord, foss og elver, og få med seg riktige folk, både internt, i Arkitekturrådet, og å få nye, flinke og ambisiøse arkitekter på banen.

Viser nye forslag

Ryggraden i utstillingen er en kronologisk oversikt på AHOs lysvegg, som det er lys tilbake i etter mange år uten. Her presenteres 121 av 176 bygde prosjekter, kronologisk fra starten til det som er ferdigstilt i år. 

– Man kjenner mange enkeltprosjekter, men absolutt ikke alle. For meg har det vært veldig gøy å jobbe med den kronologien, for å se utviklingen, og noe man kanskje vet, men som blir enda tydeligere, at det er et veldig stort mangfold i prosjekter, sier Nina Berre, som har kuratert utstillingen.

Utstillingen har også en lanseringsdel, som viser en mengde utkast fra vårens konkurranser for landskapsarkitekter, arkitekter og arkitekt- og landskapsarkitektstudenter. Vinnerne i disse konkurransene blir lansert på arkitekturseminaret tirsdag. 

Også studentkonkurransene er på reelle tomter, så prosjektene kan bli noe av – hvis de er gode nok. Akkurat som i turistvegprosjektene ellers.

Originalverk av Faldbakken

Berre påpeker at det også har vært viktig å inkludere kunstprosjektene, som ofte ikke har fått den samme oppmerksomheten som arkitekturprosjektene.

Utstillingen inneholder da også et originalkunstverk: Matias Faldbakkens kullskisse av Kjøllen-prosjektet i Rondane, som åpnet 2022. 

– Han ville ikke addere noe nytt til stedet som trenger overvåking og vedlikehold. Han fant en gammel parkeringsplass som ble bygget for et hytteområde i nærheten, men som ikke er i bruk lenger fordi man har fått vei opp til hyttene. Faldbakken gjenbruker parkeringsplassen, og lager et kunstverk, en stor mosaikk man kan gå og kjøre på. Det er en interessant innfallsvinkel til det å bygge langs veien.

Minnestedet Steilneset i Vardø, formgitt av Peter Zumthor og Louise Bourgeois, er også blitt framhevet, og har fått sitt eget lille rom hvor det vises en film som dokumenterer prosjektet.

– En sjelden byggherre

Utstillingen tar også opp noen av dilemmaene turistvegprosjektene bærer med seg, knyttet til overturisme, iscenesettelse av naturen, forholdet mellom det slående og stillferdige, og forholdet mellom lett og tung infrastruktur.

Det er et stort mangfold i prosjektene, både i størrelse, omfang og hvordan de løser oppgaven og forholder seg til landskapet. Det er derfor ikke så lett å si noe generelt om ett felles arkitektonisk eller kunstnerisk uttrykk, eller en klar utviklingslinje gjennom 30 år, mener Berre.

– Men ett viktig kjennetegn er at prosjektene er gjennomarbeidet, at det er brukt tid og ressurser i planleggingsprosessen og at de er solid og skikkelig bygget. Dette er ikke selvsagt, nå når for eksempel boligbyggingen skal gå så fort og effektivt. Nasjonale turistveger er sånn sett en sjelden byggherre, og de lar fortsatt unge arkitekter få prøve seg og å eksperimentere, og har høye arkitektur- og kunstfaglige ambisjoner. Det hadde de også for denne utstillingen, sier Berre.

– Håper å kunne supplere

Og hvor går veien videre? Tidligere har det blitt sagt at Nasjonale turistveger skulle stå klart som et helhetlig prosjekt i 2023, før det ble skjøvet til 2029. For turistvegseksjonen må det gjerne strekkes enda lenger inn i framtiden.

– I teorien er 4/5 prosjekter ferdigstilt, og det jobbes mot en driftsfase fra 2029. Det ligger ikke inne noen nye strekninger i neste Nasjonale transportplan, men det er det vi jobber for. Vi håper å kunne supplere og holde interessen oppe. Det vil også alltid være slitne prosjekter som trenger oppdatering, og da er det viktig å videreføre den kvaliteten som har vært, sier leder for turistvegseksjonen, Silje Myhre Amundsen.

Arkitekturs temanummer om Nasjonale turistveger lanseres 20. juni, samme dag som seminaret om arkitekturen i turistvegprosjektene foregår på AHO.

Utstillingen Rast står til 25. juni, og er åpen fra 08:00 til 20:00 hverdager, og 10:00 til 18:00 i helgen.