Aktuelt / Bransje
Sliter med mangfoldet
Svenske arkitektskoler klarer ikke tiltrekke seg en mer mangfoldig studentmasse. Nye tall viser at utviklingen går i feil retning.
Svenske arkitektskoler klarer ikke tiltrekke seg en mer mangfoldig studentmasse. Nye tall viser at utviklingen går i feil retning.
Svensk arkitektutdanning sliter med synkende mangfold blant studentene. Her forelesning ved Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) i Stockholm.
Foto: Jann Lipka/ Kungliga Tekniska högskolan (KTH)Nye tall fra svensk arkitekturutdanning viser at mangfoldet blant studentene har blitt mindre de siste årene. Til tross for bevissthet rundt behovet for økt mangfold, går det altså feil vei, melder arkitekten.se.
Frem til 2016 var en gradvis økning av studenter med ikke-svensk bakgrunn, eller med utenlandsfødte foreldre, men i perioden 2016-2018 sank den samme andelen fra 16 prosent til 11 prosent.
«Problemet med skjev rekruttering til høyere utdanning er gammelt og velkjent. Studentpopulasjonen er homogen, ikke minst på lengre program hvor mangfoldet er spesielt dårlig», skriver arkitekten.se.
Andelen utenlandsfødte studenter, og studenter med utenlandsfødte foreldre, har minsket ved svenske arkitektskoler. Arkitekten.se har hentet tall fra Universitetskanslersämbetet og Statistikmyndigheten (SCB).
Foto: arkitekten.se– Må ikke resignere
Arkitektutdanningen er spesielt rammet av dette homogene enfoldet, hvor det er vanlig å kjenne eller ha en familiær link til en arkitekt, før man i det hele tatt overveier å bli arkitekt.
– Vi har en overrepresentasjon av studenter som kjenner en arkitekt som man hat blitt inspirert av. Om ikke denne gruppen forbilder spres ut i samfunnet når vi ikke ut, sier Erik Wingquist, programansvarlig for grunnutdanningen ved Arkitektskolen ved Kungliga Tekniska högskolan (KTH) i Stockholm, til det svenske arkitekturnettstedet.
Også i Norge har manglende mangfold i bransjen blitt tatt opp som et problem. I saken fra Sverige er også Emma Nilsson, kommende rektor ved Bergen Arkitekthøgskole (Bas) og i dag ansvarlig for arkitektprogrammet ved Lunds tekniska högskola (LTH), intervjuet. Nilsson påpeker behovet for å ta spørsmålet på alvor i rekrutteringsarbeidet.
– Vi får inn bra studenter og behøver ikke jobbe for det. Men det betyr også at vi stoler på å gå opptråkkete stier. Det blir et spørsmål som prioriteres bort, fordi det krever ressurser. Jeg tror vi kan gjøre mer og vi skal ikke resignere bare fordi dette er vanskelige saker, sier Nilsson.
Innrømmer famling
Patrik Höstmad, utdanningsleder ved Chalmers tekniska högskola i Gøteborg, mener det ikke bare handler om ressurser. Svaret på mangfoldsproblemet er mer komplisert enn det.
– Vi må ha mer kunnskap om hva som fungerer. Ulike prosjekter rulles i gang i en periode for så å avvikles. Det er vanskelig å måle effekten. Hadde vi visst hva som gir effekt vil det blitt lettere å fortsette, men på et vis famler vi fortsatt litt i spørsmålet. «Hvordan gjør man det», sier Höstmad til arkitekten.se.
