Aktuelt / Byutvikling
Ny bystrategi fra Riksantikvaren
Byenes unike kulturmiljøer bør være en ressurs for å utvikle levbare steder for fremtiden, mener Riksantikvaren.
Byenes unike kulturmiljøer bør være en ressurs for å utvikle levbare steder for fremtiden, mener Riksantikvaren.
– Vi gir et klart råd om at i områder med et helhetlig preg bør nybygg innordne seg omgivelsene og videreføre kulturmiljøets historiske egenart og særpreg, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Foto: Anne Valeur– Det er et tankekors at de fleste bygninger som vil eksistere i 2050 allerede er bygget. Det betyr at vi har mye å tjene på å ikke rive unødvendig, sier riksantikvar Hanna Geiran, i en pressemelding om Riksantikvarens nye bystrategi.
Potensialet for ombruk av eksisterende bygninger og bystrukturer bør utnyttes før nye utbyggingsområder blir tatt i bruk, mener Geiran.
– Det handler om å la klimahensyn veie tungt før man beslutter riving, og om å utforske potensialet i energieffektivisering av eldre bygg.
I strategien kommer Riksantikvaren med mål og anbefalinger for god byutvikling.
– Vi ønsker at bystrategien blir lagt til grunn for utvikling og bevaring av byer og tettsteder, understreker Geiran, som mener strategien er et bidrag til en bærekraftig kulturmiljøforvaltning.
Levbare byer
Det er viktig at kommunene ivaretar det unike ved deres sted, mener Riksantikvaren. Steders unike kulturmiljøer er avgjørende for å videreutvikle levbare byer og steder.
Stortingsmeldingen om kulturmiljø fra 2020 definerer levbare byer som steder der det er godt å leve og som har omgivelser som bidrar til høy livskvalitet. Begrepet handler om betydningen av grønne arealer, lys, luft og fravær av biler, støv og støy.
Mange steder oppføres nye bygninger som ikke er tilpasset omgivelsene, mener Geiran. Standardisering av arkitekturen og manglende tilpassing gjør bygningene og bymiljøene svært like.
– Konsekvensen av dette er at historiske bygningsmiljøer svekkes og at man mister muligheten for variasjon og mangfold, sier Geiran.
– Nettopp derfor bør lokale myndigheter vektlegge medvirkning spesielt, fordi så mange opplever tilhørighet og tilknytning til kulturmiljøene der de bor og jobber.
Gravane i Kristiansand er ifølge Riksantikvaren et eksempel på et levende kulturmiljø.
Foto: Vibeke Garmann Johnsen, RiksantikvarenNybygg må innordne seg
Strategien gir råd om at lokal byggeskikk bør være utgangspunktet for nye bygninger. De siste årene har man sett et skifte vekk fra tanken om at nybygg skal stå i kontrast til de historiske bygningsmiljøene, mot en mer åpen og mangfoldig tilnærming til bevaring og byutvikling.
– Vi gir et klart råd om at i områder med et helhetlig preg bør nybygg innordne seg omgivelsene og videreføre kulturmiljøets historiske egenart og særpreg, sier Geiran, som presiserer at hvert område likevel er ulikt, og lokale myndigheter bør vurdere et bredt spekter av løsninger og virkemidler, sier riksantikvaren.
– Mulige virkemidler er fredning, reguleringsplaner som ivaretar bevaring, byomdannelse, rekonstruksjon av eldre bygninger, fasadebevaring, nybygg med stedstypisk byggeskikk, kopier og tilpasset utforming av samtidsarkitektur.
Hele Riksantikvarens nye strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutvikling kan leses her.
