Aktuelt / Byutvikling
Småhusdebatt i Stavanger
Blokkleilighet eller kårhus i eplehage? Tor O. Austigard kritiserer stivbeint kommunal småhuslogikk i Stavanger. Kommunen står på sitt om byens fortettingsstrategi.
Blokkleilighet eller kårhus i eplehage? Tor O. Austigard kritiserer stivbeint kommunal småhuslogikk i Stavanger. Kommunen står på sitt om byens fortettingsstrategi.
Tor O. Austigard, arkitekt i Austigard arkitektur, mener Stavanger kommune tenker feil rundt hvor folk vil bo – og hvor og hvordan byen bør fortette.
Foto: privatHvor skal huset stå? Spørsmålet blir stadig mer relevant i norske byer, ettersom byggeland blir mindre og bevisstheten om vern av natur og matjord større. Samtidig stiger boligprisene og ikke alle opplever at det som bygges passer for dem.
I tillegg vil kommuner fortette rundt kollektivknutepunkt og dermed redusere behovet for transport. I bakgrunnen lurer utbyggere som drømmer om å bygge høyt og stort.
Tor O. Austigard, arkitekt i Austigard arkitektur, hoppet inn i denne debatten nylig da han i Stavanger Aftenblad tok for seg Stavanger kommunes tenkning om fortetting. Han viser til nybygg på stedene Revheim og Nore Sunde, hvor det skal bygges det han omtaler som «betongblokker nært opptil bussveien».
– Gjør Oslo-feil
Han mener Stavanger nå er i ferd med å gjøre de samme feilene som Oslo gjorde på 1970-tallet da de bygget blokker i byens randsoner. «Oslo har selv for lengst lært av historien, og bygger ikke lenger boliger i isolerte enklaver i utkanten av byen», skriver Austigard.
Løsningen for Stavanger, mener arkitekten, bør heller være å slippe opp den stramme reguleringen rundt fortetting i byens småhusbebyggelse. Fortetting med småhus kan gi både rimeligere boliger og mer miljøvennlig byutvikling, mener han.
Utdaterte planer
Regnestykket til Austigard er at en varsom utbygging av byens 25.000 eneboligeiendommer kunne skapt 25.000 nye boliger og dekket byens behov i femti år. I stedet ser kommunen i en helt annen retning:
«Stavanger har valgt å frede den gamle trehusbyen for vesentlig fortetting, til tross for at en fortettet trehusby (…) kunne gitt oss den kortreiste hverdagsbyen alle byutviklere drar til København for å beundre».
Han viser også til at kommunen har fredet villastrøkene med store hager og mener de lar «utdaterte reguleringsplaner fra forrige århundre diktere utnyttelsen: På Stokka, Madla og Hinna er eiendommene typisk to og tre ganger så store som på Storhaug og Våland, men heller ikke her skal det fortettes».
Skal man fortette eller verne Stavangers småhusbebyggelse og villastrøk? Og vil egentlig eldre bo i blokk eller ha eplehage? Stavanger-arkitekter er uenig med kommunens byutviklingsbyråkrater.
Foto: Gary BembridgeKommunen negativ
Fredag 1. oktober svarer hele tre ansatte i kommunens avdeling for byutvikling i samme avis. Linda C. Olsen, Ellen Figved Thoresen og Kaj S. Lea mener Austigard ikke tar høyde for utfordringer knyttet til fortetting i villaområder, blant annet økt konflikt med naboer og behov for at det «avsettes arealer for utvikling av nærtjenester og service, lekeplasser, aktivitets- og idrettsområder».
De peker også på manglende bærekraft i forslaget til Austigard, blant annet ved at kollektivsystemet ikke er bygget for flere mennesker bosatt i disse områdene. Forslaget om fortetting innenfor det vernete småhusmiljøet i sentrum blir også ganske tydelig avvist og omtalt som «ekstra utfordrende».
Henrik Lundberg, sivilarkitekt i Kap − Kontor for Arkitektur og Plan, støtter Tor O. Austigards tenkning rundt fortetting i småhus- og villastrøk.
Foto: PrivatStøtte fra Lundeberg
Kommunebyråkratenes manglende entusiasme for Austigards visjoner fikk en annen Stavanger-arkitekt på banen. Onsdag denne uken ble Henrik Lundberg, sivilarkitekt i Kap − Kontor for Arkitektur og Plan, Austigards våpendrager i innlegget «Fire gode grunner for småhusfortetting» i Stavanger Aftenblad.
Her ber Lundberg om en mer dialogorientert tone i debatten om det som ikke fungerer i kommuneplanen.
Han mener man favoriserer de store utbyggerne, og påpeker at det paradoksale i kommuneplanens regler er at de «gjør det enklere å få tillatelse til en 8-etasjers boligblokk enn et rekkehus».
Kårbolig i hagen
At alle som ikke er barnefamilier egentlig ønsker å flytte i blokkleilighet, har vist seg å være en misoppfatning, mener Lundberg. Han er enig i at de eldre burde flyttet i alderstilpassede leiligheter, men de gjør det ikke. Blokkleilighetene i Stavanger er heller «dyre og lite attraktive», fastslår han.
I stedet bør kommunene se det positive i såkalt «eplehageutbygging» hvor storfamiliene kan bo på samme tomt: «Dersom det hadde vært mulig å skille ut en liten tomt kunne de eldre flyttet til en kårbolig i hagen til eneboligen. Barna kunne overta eneboligen og slik være tett på de eldre og lettere ta ansvar for større del av stell og oppfølging».
Miljøvennlig og rimelig
Lundberg kontrer også kommunes pris- og kostnadsargument i saken. Han mener man nettopp ved å fortette i villastrøk, nærme sentrum, vil lage god gang- og sykkelby og unngå å bygge ned matjord. I tillegg vil man mangfoldiggjøre områdene ved å få inn flere generasjoner. Det vil også bli billigere å koble seg på allerede eksisterende infrastruktur. «Poenget er å utnytte den vi har bedre», sier han.
Konklusjonen er derfor som følger: «Det finnes altså argumenter for at småhusfortetting kan være mer miljøvennlig, gi rimeligere boliger og utnytte eksisterende sosial og fysisk infrastruktur bedre. Kanskje kommunen likevel skulle vurdere å lytte til innspill og undersøke dette litt nærmere?»
Se også Per Th. Grimnes, pensjonert sivilarkitekt og sjefarkitekt for kommuneplanen, sin kritikk av Austigards småhus-utspill her.
