Trærnes hjelp til arkitekturen

Betong slår tilbake

Hardelot-teateret ble åpnet i 2016, men er ifølge Todd en pekepinn på hva som har skjedd siden innen trearkitektur og hva som kan skje. Han trekker frem at de samarbeidet med brannvesenet om at tømmeret skulle være synlig gjennom hele bygningen. Dette kan virker som en liten ting, men brannsikkerhet er i dag en av de største hindringene for mer bruk av tømmer i Frankrike, forklarer han. 

– For oss var synlig trevirke den eneste måten å gjøre det på, men brannvesenet var i 2016 også glad for å kunne demonstrere brannsikkerhet gjennom en slik bygning. 

I dag har ting blitt mye mer komplisert i Frankrike, når det kommer til lovverk og regulering, forklarer han. 

– Til tross for strengere klimakrav og at arkitekter som meg selv mener tømmer er en av få veier å gå når det gjelder fremtidens byggematerialer, ser vi en form for «back clash». Muligens på grunn av brannen i Notre-Dame i 2019, har brannvesenet blitt mer skeptisk. I tillegg foregår det intens lobbyering fra betongbransjen som har sneket seg inn i ulike departement. 

– Så det er en motstand fra betongbransjen mot bruk av tømmer? 

– Ja, det er helt tydelig i Frankrike. Det er en pågående maktkamp, og jeg signerte nylig en underskriftskampanje mot innenriksdepartementet som vil skvise ut bruken av tre gjennom nye reguleringer. Jeg er sikker på at stål- og betongbransjen føler seg truet. Det er selvsagt ikke en trussel om at tømmer vil ta over markedet, men om myndighetene tar klima på alvor, vil treindustrien bli en mye mektigere enn den er i dag, på bekostning av de andre mindre bærekraftige industriene. 

En gren ramler ned

Todd kaller denne konflikten om å bli fremtidens bygningsmaterialer for en «proxykrig gjennom nye reguleringsbestemmelser». Hva skal arkitektenes rolle være mens man venter på utfallet av denne krigen? 

– I Frankrike og Danmark er arkitekturen lagt under kulturdepartementet. Dette er fint og greit, men akkurat nå må vi tenke arkitektur som noe mer enn det kunstneriske. Vi må være protagonister i møte med klima- og naturkrisen. 

Intervjuet ble plutselig avbrutt av at en stor gren av et gammelt lønnetre faller ned femti meter lengre borte i gravlunden.

– My god! Vi sto jo nettopp under det treet! Er trærne ute etter hevn, spør en humoristisk Todd etter at vi har forsikret oss om at ingen er skadet. 

Tilbake på intervjusporet forteller han om sitt eget «happy place» når det kommer til trearkitektur. Han reiser til det vestlige Østerrike og finner en avansert og utviklet industri basert på tømmer. 

– Her finner man et mye tettere samarbeid mellom arkitekter, ingeniører og produsenter. Det er et kapittel i boken min om dette. Jeg kobler det til den amerikanske forfatteren Richard Powers, som i sine bøker ikke bare gir trærne agens, som vi nettopp var vitne til, men også snakker om behovet for å tenke «community» ikke «commodity». Trærne er ikke bare objekter som vi kan utnytte, men skapninger vi er sammenvevd med på utallige måter. 

Østerrikes rockestjerner 

Todd trekker frem det enkle faktum at trærne vi bruker har en en levetid som overgår vårt eget liv. Treet har dermed en rolle i naturen som man må være klar over at man bryter ut av. 

– Alle bygningsmaterialer har slike historier og blir tatt ut fra naturen på ulikt vis, men fordi trærne har så rik personlighet er sjansen stor for at vi kan relatere oss til dem på et mer personlig vis. I Østerrike er familiene derfor viktig. Man har familier som har erfaring og historier med å sage ned trær på de samme stedene gjennom generasjoner. 

Dette har blant annet ført til at myndighetene på et helt annet vis stoler på industrien og gir dem plass til å vokse og en mye mer etisk fundert sirkel av materialbruk og en enorm kvalitet på håndverket. 

– Tømreren i Østerrike er en rockestjerne. Enhver kvinne vil gifte seg med en tømrer, spesielt i disse dager. Det er virkelig ikke tilfelle i Frankrike eller Storbritannia. For meg viser det interessante kulturer og sosiologiske skiller, men også hvordan man kan tenke seg hvordan trearkitektur kan lykkes i fremtiden. 

– Hvordan kan man lykkes? 

– Vi må formidle gjennom eksempler. Selv om karbonstatistikk er viktig, blir det abstrakt og vil aldri bevege folk. Å føle akustikken og atmosfæren til en stue eller et kontor i tre, til og med lukte harpiksen, samt lære at det kan gi mindre strømregning og ha mindre karbonpåvirkning, tror jeg imidlertid kan skape entusiasme og engasjement.

Tømmer – en del av hverdagen

I denne sammenheng har Todd i tre år jobbet NCC Danmark. Her leder han bedriftens arbeid med trebyggeri og var direktør for læring ved deres Wood Academy.

For Todd handler dette heller ikke om å vise NCC tekniske løsninger, men om å bygge kultur rundt å bygge i tre. 

– Jeg viser dem Østerrike og lar dem treffe familiene som gledelig tar seg tid til å møte oss. Det handler om å spre ordet og allerede snakker man om tømmer på et annet nivå i NCC. 

– Hva må til dersom man skal lykkes med å gjøre tømmer til dette hundreårets viktigste byggemateriale? 

– Det handler om å bygge kultur i hele bransjen. Det handler heller ikke om én ting eller om skyskraperen i Tokyo eller OL-landsbyen i Paris som bygges i tre akkurat nå. Det er handler om å gjøre trærne og tømmeret til en del av hverdagen – på en på samme tid vanlig og mirakuløs måte. 

Epilog: Lønnetreets skjebne

I etterkant av intervjuet får Arkitektur opplyst via gartneren og seksjonsleder i Gravplassetaten, Søren Erik Jakobsen, at det vi var vitnet til var et «sommerdropp» – at eldre trær slipper av seg større grener på varme sommerdager. 

– Vi vet ikke sikkert hvorfor dette skjer, men det er en påminnelse om at dette er levende objekter, som ingen har riktig kontroll over. 

Arkitekturs utgave om trearkitektur kom nylig ut og lanseres i Trondheim torsdag 28. september. Les mer om lanseringen her.