Aktuelt / Politikk
Astrup svarer Senterpartiet
– Arkitekturopprøret er en debatt regjeringen ønsker velkommen, skriver statsråd Nikolai Astrup i sitt svar til stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl (Sp).
– Arkitekturopprøret er en debatt regjeringen ønsker velkommen, skriver statsråd Nikolai Astrup i sitt svar til stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl (Sp).
Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister for Høyre, mener både politikere, byutviklere, boligutbyggere og arkitekter har tatt gode og dårlige valg gjennom historien.
Foto: Torbjørn Tandberg/KMD«Arkitektur skal engasjere, og "Arkitekturopprøret Norge" er ett av flere initiativ for å diskutere våre bygde omgivelser. Det er en debatt regjeringen ønsker velkommen», skriver kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) i tilsvaret.
Spørsmålet fra Emilie Enger Mehl (Sp) i forrige uke hadde sin bakgrunn i det pågående arkitekturopprøret, som stadig flere slutter seg til i sosial medier. Mehl mente blant annet at det må være mulig å stille økte krav til store utbyggere, og at profitt ikke må være det styrende hensyn.
Astrup sier seg delvis enig: «Gjennom historien har både politikere, byutviklere, boligutbyggere og arkitekter tatt gode og dårlige valg. Og det er vanskelig å være uenig i at det finnes mindre vellykkede utbygginger i de fleste byer og tettsteder landet over», skriver han.
Blindspor
Statsråden mener likevel det er et «blindspor» å sette «den "kalde" modernismen opp mot en klassisk arkitektur», og trekker frem Lars Backers funksjonalistiske restaurant i Ekebergskrenten som «vakkert utformet, tilpasset stedet og funksjonen».
Han vil ikke å gå inn i en polemisk diskusjon om hva som er stygt og pent, og vil ikke styrke den ene stilarten fremfor den andre. Viktigere enn å hige etter en fellesnorm for estetikk er det for Regjeringen viktig at «arkitekturen legger til rette for gode boliger, menneskevennlige byrom, trivsel, stedstilpasning og variasjon.»
«For meg er det virkelig interessante med arkitekturdebatten hvordan vi kan sikre at det som bygges er bærekraftig, både sosialt, økonomisk og miljømessig. Vi vet at det sosiale perspektivet kan komme under press der hvor det må bygges tett, raskt og effektivt for å møte befolkningsvekst og dempe boligprisvekst. Og dersom det som bygges ikke tåler tidens tann, oppnår vi heller ikke full miljømessig effekt.»
Senterpartiets Emilie Enger Mehl etterlyste svar på hva Regjeringen gjør for klassisk arkitektur i Norge.
Foto: Ragne B. Lysaker/SenterpartietKommunenes ansvar
Det er kommunene som både har ansvar for, og handlingsrom til, å stille krav til utbyggingsprosjekter gjennom plan- og bygningslovens formålsparagraf, skriver Astrup. Han lover å følge opp kommunene som ikke er like flinke til å «ta i bruk dette handlingsrommet» tettere, og informerer om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet nå oppretter nye temasider om arkitektur, der det vil deles kunnskap fra studier og utredninger, blant annet om fortetting med kvalitet.
Andre tiltak som Regjeringen har bestemt er å opprette flere studieplasser for planleggere og å styrke digitale planprosesser som gjør medvirkning i planprosessene enklere.
Ikke mislykket
«Hvordan vi kan sikre bokvalitet og gode nabolag i byer og tettsteder over hele landet, hva som gir varige og inkluderende kvaliteter i uterommene, hvordan etablere et godt samspill mellom private og offentlige fellesarealer, skape sosiale møteplasser i planleggingen, og forholdet mellom utforming og trivsel, er spørsmål jeg ønsker å diskutere videre», skriver statsråd Astrup, og legger til:
«Men utgangspunktet kommer ikke til å være at alt var bedre før, eller at alt som er moderne er mislykket.»
