Aktuelt / Politikk
Senterpartiet inn i arkitekturdebatten
Emilie Enger Mehl (Sp) spør statsråd Nikolai Astrup (H) om regjeringens syn på Arkitekturopprøret og hva den kan gjøre for klassisk arkitektur.
Emilie Enger Mehl (Sp) spør statsråd Nikolai Astrup (H) om regjeringens syn på Arkitekturopprøret og hva den kan gjøre for klassisk arkitektur.
Emilie Enger Mehl (SP) mener det finnes mye spennende arkitektur i alle stilarter, men synes samtidig det er for mange grå betongbygninger i Norge. Nå utfordrer hun Regjeringen.
Foto: Ragne B. Lysaker/Senterpartiet«Hvordan ser regjeringen på Arkitekturopprøret, og hvilke tiltak ser statsråden som kan styrke den klassiske arkitekturens posisjon i fremtiden?»
Det er Emilie Enger Mehl, stortingsrepresentant for Senterpartiet, som spør Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) i et skriftlig spørsmål denne uken.
Bakgrunnen er det voksende engasjementet for klassisk arkitektur i sosiale medier. I skrivende stund følger over 44 000 Instagram-brukere Arkitekturopprøret Norges ferske konto, og politikeren vil nå følge opp engasjementet på stortingsnivå.
– Jeg har jo fått med meg opprøret, og mener det handler om mer enn bare stil. Jeg kjenner meg igjen i verdien av å bevare bygg i stedet for å bygge nytt, å ta vare på tradisjoner og kulturarv også i nye prosjekter og ikke klemme sammen folk i betongblokker. Byutvikling og arkitektur handler om å skape gode rom som folk vil være i, ikke at profitt for utbyggere skal være det styrende for byggeprosjekter. Man kan selvsagt godt diskutere stil, men arkitekturopprøret treffer en nerve knyttet til å bevare bygg, bygge for lang levetid og at mennesker vil leve i et hyggelig miljø, sier Mehl til Arkitektnytt.
For mye betong
Stortingsrepresentanten mener det finnes mye spennende arkitektur i alle stilarter, men synes samtidig det er for mange grå betongbygninger i Norge:
– Dette rører ved mer enn bare boligblokkene i byene, det handler også om å bevare trehus og historisk bebyggelse i bygde-Norge og å se verdien og lønnsomheten i å ta vare på ting generelt, sier Senterparti-politikeren.
– Hvilke tiltak kan politikerne så gjøre for den klassiske arkitekturen?
– Vi etterlyser at det må være mulig å stille krav til store utbyggere, og at profitt ikke må være det styrende hensyn. Mange innvender at man må bygge bærekraftig og effektivt, men jeg mener det ikke er til hinder for å bygge vakkert og variert. I dag river man fremfor å restaurere, hele tenkningen handler om økonomisk gevinst, mens arkitektur handler jo om så mye mer. Plan- og bygningsloven må dessuten ikke være for vanskelig. For mange blir det for dyrt å bevare.
"Klassiske kvartaler erstattes av blokker i betong. Stortingsbygningen kan selv tjene som et tidlig eksempel", skriver Emilie Enger Mehl, stortingsrepresentant for Senterpartiet, i sitt sprøsmål til Regjeringen. Emil Victor Langlets bygning fra 1866 ble bygget på i 1959.
Foto: Knut B. Eng/Oslo MuseumMange spor
Mehl understreker at dette først og fremst handler om kvalitet, ikke ensidig kritikk av modernismen, men av «masseproduserte, pregløse bygg».
– Det er jo en del virak rundt dette i media nå. Vil denne saken bli en valgkampsak for Senterpartiet foran stortingsvalget i år?
– For Senterpartiet handler det om viktige verdier knytter til tradisjoner og historie – å bygge varig. Vi mener det er feil å bygge altfor tett og erstatte gode bymiljø med blokker. Ødeleggende fortettingspolitikk skaper ikke god by, og studier viser at folk flest foretrekker klassisk stil. Senterpartiet er engasjert i hva slags byutvikling vi skal ha. Vi har blant annet tatt til orde for å bevare mer av Regjeringskvartalet og nedskalere behovet for nye bygg. Å flytte Utenriksdepartementet fra Viktoria Terrasse mener vi er helt feil. I Oslo engasjerer vi oss for økt medvirkning og for å legge til rette for historisk bebyggelse. Vi engasjerer oss langs mange spor, forteller Mehl.
Stort engasjement
I Sverige, der Arkitekturopprøret først blusset opp, er det i hovedsak partiet Sverigedemokratene som har knyttet seg til Arkitekturopprøret politisk, der de forfekter at moderne arkitektur er en stor del av venstresidens politiske filosofi. Mehl understreker at det på ingen måte finnes noen fellestrekk til hennes spørsmål til Nikolai Astrup, og at hun ikke kjenner til debatten slik den har forløpt i Sverige.
– Jeg har stilt et spørsmål i en sak med et stort engasjement, sier Mehl, og legger til at Astrups svar skal foreligge førstkommende mandag.
Etter å ha stilt spørsmålet om klassisk arkitektur denne uken, har stortingsrepresentanten allerede fått merke på engasjementet rundt arkitekturen vår i egen innboks.
– I både Norge og Sverige snakkes det jo om faren ved å føre denne debatten i tilspissende sosiale medier, der uthenging, trusler og usannheter blir en del av en heftig retorikk. Tanker?
– I den politiske hverdagen er det hele tiden tøffe ordskifter, uten at vi mister respekten for hverandre. Jeg har stor respekt for både arkitektfaget og for ytringsfriheten, og tenker at det er fint for arkitektene at man får diskutert dette. Det er en viktig debatt for både arkitektene og alle andre. Jeg representerer vanlige folk og mener det bare er bra å diskutere, sier Emilie Enger Mehl i Senterpartiet.
