BAS – 40 år som alternativ arkitektutdanning

Hvor skal BAS gå nå?

Hvordan komme seg videre herfra? BAS vokste ut av Svein Hatløy alternative feltkurs i arkitektur fra 1968 med «ankerstad i Bergen» som han skriver i artikkelen «Bergensskulen – den tredje arkitektskulen» i Byggekunst 1983. «Men fra fyrst av: «underground», motstand, boikott. Like fullt heile tida «on the ground». 

Men dagens BAS feirer ikke ved å dvele bakover i tid. De vil gjerne vite hvordan skolen fortsatt kan klare å hegne om det alternative, selv om de for lengst har blitt en institusjon, med eget bygg, administrasjon og kultur. 

På symposiet fikk derfor inviterte gjester fra inn- og utlandet presentere ulike måter å tenke kritisk rundt 40-åringen BAS og hva det vil si å være alternativ i 2026 «and beyond». 

– Når man feirer seg selv, spesielt en utdanningsinstitusjon, er det viktig å ikke bare titte på hva vi har gjort og feire det. Vi må også se på det i lys av hvor vi er nå – og hvor vi skal, sier Emma Nilsson, rektor ved BAS, etter at Arkitektur har sagt «gratulerer med dagen!»

Råd fra gode venner

For å få til interessant kritikk må det komme stemmer utenfra, forklarer rektoren som tiltrådte i 2021. De som har blitt invitert inn kommer både utenfra og innenfra på samme tid. 

– De har en relasjon til skolen gjennom undervisning eller samarbeid eller deler tankegods koblet til skolens «Åpen form»-tenkning. Det kan også være de er invitert fordi de peker på retninger som kan være interessant for oss å jobbe videre med. 

– Så det er en kontrollert kritikk dere inviterer til? 

– Ja, mer i retning «kritisk venn» – altså kritikk fra folk som vil oss vel og som får lov til å pirke borti våre ømme punkter som skole. Alle institusjoner kan selv ha problemer med å se sine egne blinde flekker. Da trengs det andres blikk og perspektiver. 

– Student Neshat Shirazi påpeker faren med at en alternativ skole som BAS også kan stivne litt i sin rolle som «alternativ». Hva er BAS for en 40-åring slik du ser det?

– Det er en ganske pigg 40-åring. Du vet hva man sier om arkitekter? At de fortsatt er unge og lovende i 40-årene. Skal jeg ta den analogien, så er vi, til tross for å være i øvre middelalder, så bærer vi på et løfte om å være noe annet. Vi er selvrefleksive og prater mye om hva BAS er og skal være i en levende samtale blant studenter og lærere.

Perspektiver fra Iran

Tilbake til student Shirazi. BAS-studenten har første del av arkitektutdanningen fra Iran og skolen Bahaei Institute for Higher Education (BIHE), også det en alternativ skole, men med en mye mer brutal undertone.

Skolen er nemlig for den undertrykte bahá’í-minoriteten, følgere av bahá’í-troen har ikke lov å ta høyere utdannelse, og drives derfor under radaren for det iranske prestestyre.

– Under dagens symposium tenkte jeg over hva «alternativ» betyr for skolen jeg kommer fra. Der handler det om hvem som har lov til å studere, hvordan vi studerte og hvordan et samfunn gjør utdanning tilgjengelig for dem som ikke har mulighet til å studere. 

Undergrunnskolen i Iran feirer også 40 års drift – neste år. På BAS er det en helt annen måte å være alternativ på. 

– BAS ble stiftet i respons til etablerte norske arkitektutdanninger og pedagogikkene der. Det alternative har handlet om hvordan arkitektur skal forstås, praktiseres og undervises. Så det alternative må alltid forstås i kontekst av hva man responderer mot – enten det er undertrykkelse i Iran eller hegemoniet til eksisterende utdanningsinstitusjoner i Norge, sier Shirazi.

– Hvordan tenker du BAS kan fortsette å hegne om å være alternative og ikke stivne? 

– Det er utrolig viktig å hele tiden være bevisste sin egen forutinntatthet, egne verdier og hva det er som former kulturen på skolen hver eneste dag. Kanskje er det heller ikke så verdifullt å bare være alternativ i seg selv. Det er noe passivt i å hele tiden være et alternativ til noe annet. Da blir det kun en reaksjon, og ikke en skole med egen «agency».

Anti-homogensisering 

For rektor Nilsson er BAS i dag en skole som forvalter en arv om arkitekturutdanning som et slags «fritt rom». Hun beskriver en institusjon som klarer å stå i mot en del sterke krefter som virker i samfunnet. 

– Dette er krefter som kanskje ikke har en klar intensjon, men hvor effekten blir en økende grad av homogenisering, sentralisering og det skapes større og større enheter. Vi klarer å være den frie institusjonen i møte med alt dette. 

Hun viser til at man i fjor la om undervisningen og samlet studentene på tvers av årskursene i små grupper i fem uker under høstsemesteret. Studentene velger fritt kurs basert på egne interesser. 

– Dette var et forsøk i fjor, men er nå blitt den nye normalen. Studentene liker å jobbe på tvers av kull og vi ser hvordan både nye og etablerte studenter vokser i slike nye sammensetninger. Dette kunne vi gjøre fordi vi er en fri institusjon. Mer enn å være et alternativ til noe fastlagt, er vi en skole som tilbyr og utforsker alternativer på mange forskjellige måter.

Ingen midtlivskrise 

Det er med andre ord lite tegn på midtlivskrisens symptomer på BAS. Eller som Nilsson selv sier: 

– Det er absolutt ingen midtlivskrise her!

Denne samme krisens kjernesymptom, «følelsen av meningsløshet», påkaller likevel det eksistensielle spørsmålet før vi forlater skolen: 

– Hvorfor trenger vi BAS? 

– BAS utfordrer både hva arkitektur er, hvilke roller arkitekten kan innta og hvordan dette kan undervises ved å kontinuerlig utfordre hvordan selve institusjonen praktiseres, og det er ikke vanlig. Verken blant arkitektskoler eller i utdanningssektoren generelt. Og alle vi møter, enten de er arkitekter, undervisere, fra kunstfeltet til akademia, peker på at BAS behøves. Det seg selv peker på at det helt klart finnes et behov for en institusjon som BAS, fordi den rett og slett representerer noe veldig sjeldent i dagens samfunn.

– Mange forskjellige fremtider

Rektor Nilsson vil ikke si så mye foreløpig om hva hun har lært så langt av vennenes kritikk. Hun mener det er for tidlig og konkludere.

Vi spør derfor prorektor Anders Rubing om hva han har lært av symposiets kritiske blikk på BAS.

Han peker på hvordan BAS som alternativ, på samme måte som tenkningen rundt Åpen form, «implisitt fungerer som en forutsetning for handling».

– Uavhengig av om vi fortsatt er et alternativ eller ikke, nå eller i fremtiden, holder vi nysgjerrighet og åpenhet for mange forskjellige fremtider åpne gjennom å diskutere BAS som et alternativ og gjennom å diskutere Åpen form, sier Rubing.