Arkitekturens kode

Ved å jobbe aktivt med både drømmer og dekoding av drømmene – visualisering og bestemmelser – kan arkitektene spille en nøkkelrolle i å forme fremtidens samfunn, skriver arkitekt Andreas Fadum Haugstad.

Av Andreas Fadum Haugstad

Andreas Fadum Haugstad, arkitekt M.Arch MNAL.

Foto: Keith Moss

Hvilke insentiver og lovreguleringer behøver fremtidens bærekraftige arkitektur? Arkitektene sitter både med muligheten til å forme behovene og å beskrive løsningene. Men vi behøver å forstå bedre hvordan arkitektoniske kvaliteter kan sikres i overgangen fra planer til bygget virkelighet.

Kart og bestemmelser i en plan er den juridiske forankringen av et prosjektarkitekturens kode. Som arkitekter er vi vant til å tenke på et prosjekt gjennom representasjoner for fysisk form, som modell eller tegning. Men vi jobber med prosjektene over lang tid, også før de formgis. Reguleringsplaner er demokratiske og komplekse planleggingsprosesser som skal hensynta behov for fellesskapet, oppdragsgiveren, naboer, fremtidige beboere eller arbeidere, i tillegg til natur, kulturminner og en rekke andre faktorer.

Det politiske vedtaket av en plan er omtrent å anse som en navlestreng som klippes: Planbeskrivelse, analyser og illustrasjoner redegjør for prosjektets mulige fremtid, men reisen videre mot realisering av disse potensialene hviler i stor grad på styrken til arkitekturens kode. I noen tilfeller vil prosjektet utvikles videre av mange av de samme menneskene som jobbet med det frem mot politisk vedtak, men ofte byttes hendene på rattet. Prosjektet sees på med nye briller og utsettes for nye økonomiske analyser.

Forpliktelsene som skal forankre prosjektets kvaliteter og overleve kvernen av kalkyler og nedskjæringer, er nedtegnet i kart og bestemmelser. Det er basert på denne lille samlingen av informasjon at ulike versjoner av prosjektet vil uttegnes og kostnadsberegnes. Dessverre viser det seg ofte at denne arkitekturens kode er for upresis. Den overleveres fra arkitekten i for svak kvalitet til å sikre intensjonene i prosjektet. Og det vi ender opp med av bygget realitet gjenspeiler ikke alltid de drømmene som satte prosessen i gang.

Illustrasjon av Andreas Fadum Haugstad. — Foto: Andreas Fadum Haugstad (illustrasjon)

Vi lever i en utfordrende, spennende og dramatisk tid. Det er store verdier som står på spill: Artenes overlevelse, et stabilt klima, levekårene for mennesket. Arkitekturen, og dermed arkitektene, må jobbe innovativt med gjenbruk av ressurser, alternative former for å bo og jobbe, redusere mobilitetsbehovet og tilrettelegge for enklere bruk av delingsløsninger. I mange år har bransjen hvilt på idéen om at markedet vet best, at markedet finner løsninger. Men i møtet med utfordringene vi står ovenfor, må vi som samfunn gjennomgå store endringer, og det kommer ikke til å eksistere en historikk vi kan se tilbake på for å svare på hvordan vi skal bygge for fremtiden. Markedet kjenner bare løsninger som allerede har eksistert. I mange tilfeller vil vi kunne finne svarene i naturens systemer og strukturer.

Det er forskjell på innovasjon i form av forbedringer av kjente løsninger og innovasjon i form av modige skritt inn i ukjent terreng. Den innovasjonen vi behøver i møtet med fremtiden, er i stor grad av denne siste typen. Det er en type innovasjon som er vanskelig å bestille, ettersom løsningen er ukjent, og det kreves av oss å beskrive behovet svært presist. Det er i møtet med kriser at vi opplever virkelig innovasjon – evolusjon.

Plan- og bygningsloven skal gi oss et godt og forutsigbart fundament for all arkitektur. Men også denne er skrevet basert på erfaringene med hva vi allerede har bygget. I noen tilfeller vil det være en konflikt mellom dagens marked og fremtidens løsninger. Arkitektens evner til å visualisere kan synliggjøre konsekvensene av et prosjekt. Men det er også et viktig virkemiddel for å beskrive og skape nye behov, gi næring til drømmer – vise det som ennå ikke eksisterer. Ved å jobbe aktivt med både drømmer og dekoding av drøm- mene – visualisering og bestemmelser – kan arkitektene spille en nøkkelrolle i å forme fremtidens samfunn.