Når stod du sist opp for faget ditt?

Når sa du sist i et møte med oppdragsgiver: «Det her blir ikke bra nok», spør Elin Delmar.

Av Elin Delmar

Når sa du sist i et møte med oppdragsgiver: «Det her blir ikke bra nok», spør Elin Delmar.

Av Elin Delmar

Elin Delmar er master i arkitektur hos Asplan Viak i Tromsø, og fast medlem av Arkitekturs spaltistkorps.

Foto: privat

For noen uker siden publiserte Arkitektur en artikkel om Sven Skibnes i forbindelse med en 50-års-markering av diplomoppgaven hans. Jeg stoppet opp ved dette utdraget i artikkelen:

«Jeg forstår at folk flest ikke synes at arkitektene tegner fine nok hus. Det synes ikke jeg heller. Men det er bare vi arkitekter som har den spisskompetansen med å utforme hus. Da er det vårt samfunnsansvar at den bygde verden skal være vakker.»

Arkitekten har ofte ganske lite mandat i en bygningsprosess. Vi har en byggherre og deres økonomi å forholde oss til, vi har gjeldende reguleringsplaner, saksprosesser, regelverk og politikere som setter forutsetninger, samt entreprenører og andre aktører som setter premisser og grenser.

Historisk sett var arkitekten kjernen i et prosjekt, men nå er vi bare en del av gruppa. Vårt ansvar for helheten krymper, og vi klarer ikke å få det tilbake. Vi ser at vi sliter med å få jobb, vi sliter med å få opp timeprisene, og som faggruppe sliter vi med å få gode vilkår for kompetansen vår.

Vårt mandat har åpenbart minsket, og vi strever med å få det tilbake.

Når vi mistet det mandatet, så mistet også arkitekturen mye kvalitet. Arkitekten kommer nå med løsninger innenfor en ramme der funksjonalitet og penger setter grensene, og lager ikke lenger rammen selv. Den rammen, som skulle blitt skapt ut fra arkitekturens potensial, menneskene og byen rundt, er nå satt av andre som ikke nødvendigvis har vår fagkunnskap.

Kanskje mistet vi det mandatet da vi sluttet å ta ansvar for og å stå opp for faget vårt?

Uten mandatet ender vi ofte opp med noe svært funksjonelt og lite estetisk, der utseendet kommer som en bieffekt av alt annet. Vi er redd for å mene noe om hva som er fint, at det blir for personlig, og vi har lært at funksjonen er det viktigste og at ting som er vakre, bare er pynt.

Men at et bygg er funksjonelt går ikke på bekostning av at noe er vakkert. At noe er vakkert skal være en del av funksjonen, og det er vi som må argumentere for det.

God arkitektur er mindre målbart enn bæresystemer, tekniske installasjoner og klimagassregnskap eller forurensning i bakken. Når det ikke er kvantifiserbart på samme måte, så vil det ikke prioriteres av noen andre enn oss i en byggeprosess. Det blir stygt, men det fremkommer ikke i noen regnestykker eller går imot tekniske forskrifter, så hvorfor skal noen ha insentivet til å gjøre det ordentlig bra, hvis vi ikke kan overbevise dem?

Det er vi som må vise hva som utgjør god arkitektur og at god arkitektur er viktig. Vi må ta ansvar for vårt eget fag. Hvis vi ikke klarer å argumentere for hva som er god arkitektur, så vil vi selvfølgelig miste det mandatet i byggeprosessen. Hvis det ikke er arkitekten som tør å si at det ikke er godt nok, hvem kommer da til å si det?

Når du sitter i prosjekteringsmøte med oppdragsgiveren, forventer du da at RIBen eller noen hos rørleggeren skal sette foten ned når kuttene gjøres og ambisjonene senkes? Kommer entreprenøren til å frivillig gå ned på sin egen gevinst for å få bygget bedre, vakrere og mer kvalitativ arkitektur, hvis vi arkitekter ikke står opp for hvorfor det er viktig?

For ja, det er vårt samfunnsansvar å tegne vakker arkitektur. Og for å ha muligheten til å gjøre det, så må vi forklare hvorfor det er viktig, og vi må ta kampen for god arkitektur. Vi kommer ikke til å få det mandatet gratis, og kampen har vært tapt i for mange år nå. Til syvende og sist ligger ansvaret på deg og meg som arkitekter fir å i hvert fall prøve å ta den kampen.

Så, når stod du sist opp for faget ditt? Når var sist du utfordret byggherren til å tenke større, til å utfordre gjeldene byggenormer og til å tørre mer? Når var sist du argumenterte for bruken av langsiktige, bærekraftige og høykvalitets materialer? Når var sist du forklarte hva som utgjør god arkitektur og hvorfor det er viktig?

Når var sist du tegnet et bygg og tenkte, det her blir vakkert? Og hvis du ikke følte det, tok du i hvert fall kampen? Selv hvis andre satte grensene, kanskje du da kunne stå rett i ryggen og føle at du i hvert fall prøvde å stå opp for faget ditt.