Aktuelt / Utdanning
Langt færre søkere ønsker seg til Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Det totale søkertallet har gått fra 4414 for fem år siden til 2131 søkere i år.
Foto: AHO/Geir DokkenTorsdag ble søkertallene fra Samordna opptak offentliggjort, og årets søkertall viser en kraftig økning i antall søkere til høyere utdanning. Det har heller aldri vært flere studieplasser i landet, melder Kunnskapsdepartementet.
Men for institusjonene som tilbyr arkitektur- og designutdanninger, er bildet litt mer sammensatt.
På Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) er antall søkere til de tre masterprogrammene i arkitektur, design og landskapsarkitektur redusert med 15 prosent siden i fjor. Arkitektutdannelsen har 1193 søkere, design 568 og landskapsarkitektur 370.
Om vi ser på tendensen for de siste fem årene, er søkertallene halvert, både for utdanningene totalt og for arkitektutdanningen spesielt.
– Relevant og robust kompetanse
AHO kobler søkertallene til det utfordrende arbeidsmarkedet man har sett i bransjen de siste årene.
– I et arbeidsmarked preget av usikkerhet og rask omstilling er det AHOs ansvar å tilby framtidsrettede utdanninger med både sterk faglig forankring og rom for kritisk tenking og eksperimentering. Overfor søkerne skal vi være tydelige på at det er nettopp dette som kjennetegner utdanningene våre. AHO utdanner kandidater med kompetanse som er relevant og robust i et arbeidsliv i endring, sier rektor Irene Alma Lønne i en pressemelding.
Irene Alma Lønne, rektor ved AHO, bedyrer at AHO utdanner kandidater med kompetanse som er relevant og robust i et arbeidsliv i endring.
Foto: Marian JadeFærre søkere, mindre konkurranse
For to år siden, da statistikken fra Samordna opptak også viste nedgang i antall søkere ved AHO, omtalte Lønne likevel tallene som gode fordi de viste «generelt veldig høye søkertall» og 14,5 førstevalgssøkere per studieplass på arkitektur, som rektoren omtalte som høyt i norsk sammenheng.
I dag er dette tallet redusert til 8,9, for dem som har arkitekturstudiet som førstevalg. For design har dette tallet beveget seg fra 8,3 for to år siden til 4,7. Masteren i landskapsarkitektur hadde 4,1 førstevalgssøkere per studieplass for to år siden, mot 2,8 i år.
Et flertall av førstevalgssøkerne til AHO er kvinner: 63,8 prosent ved arkitektur, 73 prosent ved designutdanningen og 80,4 prosent ved landskapsarkitektur.
Færre vil studere ved AHO. Skolen peker på det tøffe arbeidsmarkedet som en mulig forklaring.
Foto: Daniel Stubsjøen/AHOStabilt på NTNU, svak økning ved NMBU
På Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ser man mer stabile søkertall de siste fem årene, og en økning fra i fjor til i år på ti prosent. Det er i år 1564 søkere til arkitektutdanningen ved NTNU.
Kvinneandelen for førstevalgssøkerne ved NTNU er 68,2 prosent.
På Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har søkertallene til landskapsarkitektutdanningen økt med noen få søkere fra i fjor, fra 707 til 740. Også her var søkertallene høyere for fem år siden, da 1066 søkere kjempet om plassene på utdanningen.
Kvinneandelen for førstevalgssøkerne ved NMBU er 75,5 prosent. Her er kvinneandelen stabil – for samtlige av de andre utdanningene omtalt i denne saken, er kvinneandelen økende over de siste fem årene.
Nedgang ved BAS
Den tredje arkitektutdannelsen i Norge, ved Bergen arkitekthøgskole (BAS), har lokalt opptak og søkertallene er dermed ikke med i statistikken fra Kunnskapsdepartementet. Arkitektur får oppgitt at antallet søkere til BAS i år er 163, mot 213 i fjor. I år er det 5,5 søkere per plass og kvinneandelen blant søkerne er 57 prosent. BAS har vært oppe i 347 søkere på det meste.
Anders Rubing, prorektor ved BAS, forteller til Arkitektur.no at søkertallene til BAS i likhet med tallene fra de andre skolen kan reflektere tilstanden i bransjen. Han peker også på at diskusjonen om hvordan bybaneplanene kan berøre skolen framover kan ha ført til lavere søkertall.
